Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
minske
minska
verb
Vis bøying
Opphav
av
mindre
;
jamfør
minke
Tyding og bruk
gjere mindre, redusere
Døme
minske segl
;
minske risikoen for ulykker
brukt som adjektiv:
ein minska energibruk
minke
Døme
utgiftene har minska
Artikkelside
luftpumpe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat til å auke
eller
minske lufttrykket med i eit lukka rom
Artikkelside
låne
låna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Tyding og bruk
få noko til bruk ei viss tid
Døme
låne pengar
;
låne bøker på biblioteket
;
ho lånte bilen av mor si
hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
Døme
ordet er lånt frå engelsk
;
låne eit omgrep frå økonomien
i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
Døme
5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
la nokon få bruke noko ei viss tid
Døme
låne nokon noko
;
ho lånte bort sykkelen sin
;
bankane låner ut pengar
;
låne namnet sitt til eit opprop
Faste uttrykk
låne øyre til
høyre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
minutt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
,
av
latin
minuere
‘minske’,
forkorting
for
pars minuta prima
‘første minskingsgrad’, brukt i
matematikk
i oldtida om
¹⁄₆₀
av ei eining
;
jamfør
sekund
(
2
II)
Tyding og bruk
tidseining som svarer til
¹⁄₆₀
time
;
forkorta
min
Døme
1 minutt = 60 sekund
;
det er gjort på nokre minutt
vinkeleining som svarer til
¹⁄₆₀
grad
(
1
I
, 5)
som etterledd i ord som
bogeminutt
Faste uttrykk
på minuttet
med det same
;
presis
ta seg fem minutt
ta ein kort pause
ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
minutiøs
adjektiv
Vis bøying
Uttale
minutsiøˊs
;
minusiøˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
nylatin
;
av
latin
minutiae
‘småting’ av
minuere
‘minske’
Tyding og bruk
omhyggjeleg
;
nøyaktig
(3)
,
detaljert
Døme
ei minutiøs gransking
;
eit minutiøst arbeid
Artikkelside
minsking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
minske
(1)
Døme
ei minsking av inntektene
Artikkelside
minke
minka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minka
Tyding og bruk
bli mindre
;
gå nedover
;
skrumpe inn
Døme
folketalet minka
;
det minkar i vassmagasina
brukt som adjektiv:
eit minkande folketal
gjere mindre
;
minske, redusere
Døme
minke utgiftene
Faste uttrykk
minkande måne
ne
Artikkelside
halvere
halvera
verb
Vis bøying
Opphav
av
halv
(
1
I)
og
-ere
Tyding og bruk
dele i to like store delar
Døme
halvere ei linje
minske til det halve
Døme
halvere kostnadene
;
røystetalet er halvert
Artikkelside
antirefleks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
anti-
og
refleks
Tyding og bruk
tynn hinne på optiske
linser
for å minske synleg
refleksjon
(1)
av lys
Døme
briller med antirefleks
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100