Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Nynorskordboka
81
oppslagsord
mi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
tredje tone i
durskalaen
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
kunne styre begeistringa si
Tyding og bruk
ikkje like
;
mislike
;
Sjå:
styre
Døme
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget
;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
Tyding og bruk
bestemme retninga til noko eller nokon
;
føre
(
4
IV
, 4)
,
leie
(
3
III
, 2)
;
dirigere
(1)
Døme
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre eit skip
;
styre stega sine
brukt som adjektiv:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
i
overført tyding
: leie ei utvikling i ei viss retning
Døme
styre samfunnsutviklinga
;
styre unna vanskane
stå i spissen for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
herske
(1)
,
rå
(
6
VI
, 1)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for nokon
;
styre verksemda med fast hand
ha under kontroll
;
stagge, tøyme
Døme
no må du prøve å styre deg
;
styre sinnet sitt
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
halde leven, vere uroleg
;
ståke
(1)
;
leike
(
2
II
, 1)
Døme
styre og ståke
;
ungane styrte seg på låven
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt
Faste uttrykk
kunne styre begeistringa si
ikkje like
;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget
;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne
eller
stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting
Artikkelside
do
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
då
Opphav
frå
italiensk
på 1600-talet brukt i staden for
ut
(første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn
Tyding og bruk
første tone i durskalaen
Døme
do re mi …
Artikkelside
fa
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
fjerde tone i
durskalaen
Døme
do re mi fa …
Artikkelside
solmisasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av tonenamna
sol
(
2
II)
og
mi
(
1
I)
Tyding og bruk
det å syngje tonar med særskilde stavingar, som
do-re-mi
osb.
;
jamfør
solfege
Artikkelside
bu
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
búa
Tyding og bruk
ha heimen sin (på ein stad)
;
ha fast tilhald
;
halde til
Døme
bu i byen
;
ha ein stad å bu
;
bu i lag
;
dei fleste her i landet bur godt
;
kor lenge har du budd her?
systera mi budde eit år i utlandet
finnast (i ein person)
;
skjule seg
Døme
det bur mykje i han
;
det bur eit farleg temperament i henne
gjere klar
;
førebu
Døme
dei tilsette er budde til å gå til streik
Faste uttrykk
bu seg
førebu seg
bu seg på å møte konfliktar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
Artikkelside
possessiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
påsˊsesiv
Opphav
av
possessiv
(
2
II)
Tyding og bruk
i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold
;
undergruppe av
determinativ
(
1
I)
;
eigedomsord
Døme
i frasen ‘boka mi’ er ‘mi’ eit possessiv som står til ‘boka’
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100