Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
leggje vekt på
Tyding og bruk
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
;
Sjå:
leggje
,
vekt
Døme
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
vekt
,
frå
lågtysk
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
i
fysikk
: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med
;
tyngd
Døme
selje fisk, høy etter vekt
;
mjølsekken held ikkje vekta
–
er for lett
;
handelsmannen gav god vekt
–
litt rikeleg
;
gå opp, ned i vekt
som etterledd i
eigenvekt
motvekt
nettovekt
slaktevekt
i
overført tyding
:
stupe under vekta av ansvaret
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
lyfte vekter
reiskap (apparat, instrument) til å
vege
(
2
II)
med
Døme
leggje, vege noko på vekta
som etterledd i
badevekt
fjørvekt
skålvekt
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i boksing
som etterledd i
bantamvekt
flugevekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
rekne
rekna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reikna
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
telje
Døme
rekne til ti
;
eg reknar dagane til ferien tek til
finne fram til ukjende tal av oppgjevne tal etter visse reglar
;
finne svar på reknestykke
;
gjere overslag over
Døme
rekne ut kva 12 gonger 14 er
;
har du rekna rett her?
elevane sit og reknar oppgåver
;
eg rekna ut kor mykje vi må betale i renter
sjå på som
;
halde for å vere
Døme
ho blir rekna mellom dei fremste i landet
;
dei reknar han som favoritt til jobben
Faste uttrykk
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
rekne med
gå ut frå
;
ta med
;
ta omsyn til
eg reknar med at prisane vil stige
rekne opp
ramse opp
han rekna opp alle stadene dei hadde vore
rekne over
rekne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
kan du rekne over for å sjå om eg har gjort det rett?
rekne på
gjere eit overslag
;
kalkulere
vi må rekne på kva som er det beste alternativet
leggje vekt på
eg reknar ikkje på kven som har teke oppvasken oftast
rekne saman
leggje saman for å kome fram til eit resultat
rekne til
plassere i ein viss kategori
ho blir rekna til venstresida i partiet
rundt rekna
om lag
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
form
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
form
;
frå
latin
Tyding og bruk
ytre avgrensing av ein ting
;
skapnad
,
fasong
,
utsjånad
,
kontur
Døme
rund form
;
forma på bordet
;
ha form som ein sylinder
måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte
;
utsjånad til eller variant av eit ord
Døme
ubunden form eintal
;
skrive bokmål med radikale former
som etterledd i ord som
a-form
bydeform
bøyingsform
dialektform
eineform
måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på
;
type, art, variant
Døme
stoffet finst i både fast og flytande form
;
varme er ei form for energi
;
ymse former for misbruk
;
skilnaden på form og innhald
som etterledd i ord som
energiform
livsform
rett måte å te seg eller opptre på
;
åtferdsnorm
,
stil
(1)
Døme
halde på formene
;
leggje vekt på ytre former
;
i verdige former
(god) fysisk tilstand
Døme
kome i form
;
i dårleg form
;
finne forma til VM
behaldar til å forme eller støype noko i
Døme
støype i form
;
eldfast form
som etterledd i ord som
kakeform
Faste uttrykk
i form av
som består av eller kjem til uttrykk som
betale i form av narkotika
;
finansieringa er komen i stand i form av eit lån
ta form
bli ferdig
;
utvikle seg
planane byrjar å ta form
;
det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
ta form av
sjå ut eller ha eigenskapar som
;
kome til uttrykk gjennom
møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset
;
samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
Artikkelside
feste
2
II
festa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
festa
Tyding og bruk
gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
feste båten
;
feste biletet på veggen
;
ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
feste blikket på kvarandre
;
feste lit til systemet
;
feste noko i minnet
bygsle
(1)
tomt eller jord
Døme
feste gard
om eldre forhold: ta i teneste
;
tilsetje
(2)
,
engasjere
(1)
om eldre forhold: trulove (seg med)
;
jamfør
trulove seg
Døme
feste seg
;
feste ei kvinne
Faste uttrykk
feste til/på papiret
skrive ned
han festa tankane sine til papiret
;
avtalen er festa på papiret
feste seg
ta teneste
feste seg ved
leggje merke til
;
leggje vekt på
Artikkelside
brett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brette
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er bøygd oppover eller bretta saman
;
kant som er laga med å brette noko
Døme
duken låg i tre brettar
;
bretten på buksa
;
arket rivna i bretten
Faste uttrykk
leggje brett på
leggje vekt på
Artikkelside
tillempe
tillempa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
tilpasse
Døme
leggje vekt på å tillempe undervisninga
Artikkelside
leggje brett på
Tyding og bruk
leggje vekt på
;
Sjå:
brett
Artikkelside
feste seg ved
Tyding og bruk
leggje merke til
;
leggje vekt på
;
Sjå:
feste
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100