Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2057 oppslagsord

lågtysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk (2

Tyding og bruk

nordtysk språk eller dialekt;
til skilnad frå høgtysk (1
Døme
  • hanseatane brukte lågtysk som skriftmål

lågtysk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå Nord-Tyskland
Døme
  • lågtyske lånord i norsk

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje beslag (1)
    Døme
    • beslå skrinet med jern;
    • beslå hestensetje hestesko på hesten
    • brukt som adjektiv
      • ei beslått kiste
  2. rulle (eit segl) saman på råa (2 og surre det med beslag (4)
    Døme
    • beslå fokka

ratt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rat ‘hjul’

Tyding og bruk

styrehjul på fartøy eller køyretøy
Døme
  • føraren vrir på rattet

Faste uttrykk

  • bak/ved rattet
    i førarsetet
    • sitje bak rattet;
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne ved rattet
  • ha ei hand på rattet
    vere med og bestemme

kloster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammalengelsk og lågtysk kloster; frå latin claustrum ‘stengsel’, av claudere ‘stengje’

Tyding og bruk

  1. hus der eit samfunn av munkar eller nonner held til
    Døme
    • eit gammalt kloster;
    • vitje eit katolsk kloster
  2. samfunn der munkar eller nonner lever etter sams reglar
    Døme
    • klosteret åtte fleire gardar

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • halde seg for seg sjølv;
      stengje seg ute frå verda

rake 4

raka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘nå, råke’

Tyding og bruk

kome ved, gjelde
Døme
  • det rakar deg ikkje

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    • vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    • vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg

samansurium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; omlaging etter latin av lågtysk sammelsuur, ‘sur rett av ymse matrestar’

Tyding og bruk

rotete blanding
Døme
  • interiøret var eit samansurium utan like;
  • eit samansurium av mange umogne tankar

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine