Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

klinke 3

klinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. hamre hovud på ein metallnagle som går gjennom to stykke slik at hovudet held dei saman
    Døme
    • klinke fast noko;
    • klinke saman jernplater
  2. slå, støyte eller sparke hardt
    Døme
    • klinke til nokon;
    • klinke ballen opp i krysset

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjere ein heilhjarta innsats;
    slå til, setje fart
    • klinke til frå start;
    • klinke til med ny banerekord

klinke 4

klinka

verb

Opphav

samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. støyte glasa saman når ein skåler
    Døme
    • klinke med nokon;
    • dei klinka og drakk
  2. spele med klinkekuler

klinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stenge for dør, port eller liknande;
Døme
  • ta i klinka

klinke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

metallnagle til å klinke (3, 1) med

klink 4

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hard som stein
    Døme
    • klink is
  2. sikker, klar (1, 6)
    Døme
    • ein klink vinnar
  3. brukt som forsterkande adverb: klinkande
    Døme
    • klink edru

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘negl’

Tyding og bruk

tre- eller metallbolt brukt blant anna til å klinke fast noko

klinke til

Tyding og bruk

gjere ein heilhjarta innsats;
slå til, setje fart;
Sjå: klinke
Døme
  • klinke til frå start;
  • klinke til med ny banerekord

klinknagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nagle til å klinke (3, 1) med eller som er klinka

klinkhamar, klinkhammar

substantiv hankjønn

Opphav

av klinke (3

Tyding og bruk

hamar brukt til å klinke (3, 1) med

klinkegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klinke (3

Tyding og bruk

egg med brest i skalet