Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
jordstykke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke med (dyrkbar) jord
Artikkelside
pløye
pløya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plǿgja
Tyding og bruk
vende det øvste jordlaget med
plog
(1)
Døme
pløye eit jordstykke
brukt som
adjektiv
:
pløgd mark
bane veg, som med ein plog
Døme
han pløgde seg gjennom folkemengda
i
overført tyding
: føre, bringe
Døme
avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
dei måtte pløye ned avlingane sine
meie ned
gjerdet vart pløgd ned av bussen
pløye opp
pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
pløye opp ein åker
øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
snøskuterane pløyer opp skiløypene
få opp av jorda ved hjelp av plog
han pløgde opp ein armring frå vikingtida
Artikkelside
pakte
pakta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leige gardsbruk
eller
jordstykke
;
forpakte
(1)
Faste uttrykk
pakte bort
leige bort gardsbruk eller jordstykke
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
ut/ute i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land
;
musikken erobrar nytt land
;
forskarane vann nytt land for vitskapen
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
hage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hagi
i
tyding
2
Tyding og bruk
(inngjerda) jordstykke (ved hus, gard) der ein kan dyrke frukt, bær, grønsaker
eller
prydplanter
Døme
eit hus med stor hage
;
rosene blømer i hagen
;
arbeide i hagen
som etterledd i ord som
frukthage
kjøkenhage
vinterhage
inngjerda stykke beitemark
;
hamn
(
2
II)
Døme
hente kyrne i hagen
som etterledd i ord som
hamnehage
hestehage
kalvehage
Faste uttrykk
Edens hage
paradisisk stad
staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
eigedom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
eign
femininum
Tyding og bruk
eige
(
1
I
, 2)
,
eigedel
Døme
dette er all min eigedom
jordstykke, ofte med hus, som ein eig
Døme
ein gild eigedom
;
tillate ferdsel på eigedomen
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
Artikkelside
bed
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Beet
‘hagebed’, same ord som
Bett
‘seng’
;
same opphav som
bedd
(
1
I)
Tyding og bruk
avgrensa, mindre jordstykke til planter
Døme
eit bed med roser
;
luke eit bed
Faste uttrykk
trakke i bedet til
trengje seg inn på einemerka til
bli skulda for å trakke i bedet til fagfolka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100