Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside

-sel 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i inkjekjønn, særleg av verbstammer;
i ord som deksel og varsel
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Døme
    • i dag er det yrkt

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opphavleg av det (2

Tyding og bruk

inkjekjønn av denne
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn
Artikkelside

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
Artikkelside

inkjekjønnsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

substantiv som er inkjekjønn
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside
Side 1 av 2