Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

innvie

innvia

verb

Opphav

etter tysk einweihen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innvie ei kyrkje;
    • innvie ein prest til biskop
  2. høgtideleg opne for å ta i bruk (til dømes bygning eller idrettsplass)
    Døme
    • innvie det nye samfunnshuset
  3. gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent;
    fortelje om
    Døme
    • eg innvigde henne i løyndomen

opne

opna

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør open

Tyding og bruk

  1. gjere open
    Døme
    • opne døra;
    • opne brevet;
    • ho opna jakka;
    • han opnar fisken for å ta ut innvolane
  2. gjere tilgjengeleg;
    Døme
    • opne vegen for biltrafikk;
    • opne konto i ein bank;
    • opne ei ny bru
  3. Døme
    • kafeen opnar om føremiddagen
  4. gå i gang med;
    byrje
    Døme
    • opne butikk;
    • opne ei samtale;
    • opne eit møte;
    • opne skuledagen med song

Faste uttrykk

  • opne for
    gjere mogleg;
    godta
    • vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
  • opne munnen
    byrje å snakke
    • elevar som ikkje vågar å opne munnen
  • opne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen opnar seg
    • bli tilgjengeleg
      • ei ny von har opna seg for henne
    • tru seg utan atterhald til nokon
      • ho opna seg for læraren
    • gjere seg mottakeleg
      • opne seg for synspunkta til motparten

innvigd

adjektiv

Opphav

jamfør innvie

Tyding og bruk

  1. som er vigd
    Døme
    • liggje i innvigd jord
  2. brukt som substantiv: person som har fått del i noko som ikkje er vanleg kjent
    Døme
    • berre nokre få innvigde visste om det

innviing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å innvie eller bli innvia;
Døme
  • vi skal feire innviinga av den nye leilegheita

vigsle

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja

inaugurere

inaugurera

verb

Opphav

av latin inaugurare ‘ta varsel av fuglar, innvie (ved å ta fuglevarsel)'

Tyding og bruk

innvie eller innsetje nokon høgtideleg

initiere

initiera

verb

Uttale

initsieˊre; inisieˊre

Opphav

av latin initiare ‘innvie’

Tyding og bruk

  1. ta initiativet til;
    setje i verk
    Døme
    • initiere helsefremjande tiltak
  2. ta opp i eit samfunn, ein orden eller liknande;
    innvie

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

talisman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og, spansk, frå arabisk; opphavleg frå gresk telein ‘innvie’

Tyding og bruk

ting som ein trur har trolldomsmakt til hjelp for den som ber han på seg;

salve 3

salva

verb

Tyding og bruk

  1. gni inn med salve (2
    Døme
    • salve eit sår
  2. i religiøst mål: innvie (til prest eller konge) med å smørje på salve (2 under seremoniar