Avansert søk

48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

hytte 2

hytta

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2

Tyding og bruk

lyfte handa og truge
Døme
  • hytte med neven;
  • hytte etter nokon

hytte 3

hytta

verb

Opphav

av tysk hüten

Faste uttrykk

  • hytte seg
    halde seg (frå noko);
    passe seg
  • hytte skinnet sitt
    redde seg ut av vanskar

hytte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hütte ‘lite, fattigsleg (tre)hus’

Tyding og bruk

  1. hus som blir brukt i feriar og på fritida
    Døme
    • reise på hytta i helga;
    • dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
  2. enkelt ly (1 bygd av bar eller liknande
    Døme
    • barna bygde hytte i treet
  3. rom i køyretøy, på båtar eller liknande
    Døme
    • hytta på traktoren

solhalling, solhelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helling (3) som vender mot sola;
Døme
  • hytta ligg i solhellinga

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn

søraust 3

adverb

Tyding og bruk

  1. som ligg i søraust (2
    Døme
    • vatnet låg søraust for hytta
  2. Døme
    • kursen var søraust

skit la gå

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
det får bli slik;
Sjå: skit
Døme
  • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

tregrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense mellom snaufjell og skogkledd fjell
Døme
  • hytta ligg over tregrensa

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra