Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
hytte
2
II
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘truge’
;
samanheng
med
hutte
(
2
II)
Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
hytte med neven
;
hytte etter nokon
Artikkelside
hytte
3
III
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte seg
halde seg (frå noko)
;
passe seg
hytte skinnet sitt
redde seg ut av vanskar
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hütte
‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Tyding og bruk
hus som blir brukt i feriar og på fritida
Døme
reise på hytta i helga
;
dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller liknande
Døme
barna bygde hytte i treet
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glashytte
rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Døme
hytta på traktoren
Artikkelside
solhalling
,
solhelling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helling
(3)
som vender mot sola
;
solhall
Døme
hytta ligg i solhellinga
Artikkelside
elghorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gevir
av
elg
Døme
elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
materiale av
elghorn
Døme
øks laga av elghorn
Artikkelside
søraust
3
III
adverb
Tyding og bruk
som ligg i
søraust
(
2
II)
Døme
vatnet låg søraust for hytta
mot
søraust
(
2
II)
Døme
kursen var søraust
Artikkelside
skit la gå
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
;
Sjå:
skit
Døme
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
tregrense
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grense mellom snaufjell og skogkledd fjell
Døme
hytta ligg over tregrensa
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
‘følgje spor, granske’
Tyding og bruk
vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
Døme
«kjem du snart heim?» spurde faren
;
ho spør korleis vêret er
;
han spør etter vegen
;
ho har spurt om vi dreg på hytta snart
be om informasjon, meining, råd, lov
eller liknande
Døme
ho spør om hjelp
;
han spurde seg fri frå skulen
;
du må spørje mor di om lov
;
spør du meg, er boka fantastisk
stille spørsmål ved eksamen
eller liknande
;
eksaminere
Døme
ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen
;
læraren spør alle i leksa
Faste uttrykk
spør om
brukt forsterkande om noko overraskande og positivt
;
gjett om, du kan tru at
spør om eg var glad!
spør om han vart overraska
spørje nytt
spørje etter nyhende
ho spør nytt frå heimbygda
spørje og grave
spørje mykje
ungane spurde og grov
spørje seg fram
komme fram til eit mål, eit svar
og liknande
ved å spørje andre
dei spurde seg fram til hotellet
;
du må spørje deg fram til kunnskapen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
spørje seg sjølv
fundere på sjølv
;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
spørje til råds
be om råd eller hjelp frå nokon
han spurde mor si til råds
spørje ut
stille mange og grundige spørsmål om noko
;
forhøyre
aktor spurde ut vitnet
;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100