Avansert søk

28 treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

himmellekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(større) lekam i verdsrommet
Døme
  • sol, måne, planetar, stjerner og andre himmellekamar

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda

okkultere

okkultera

verb

Opphav

frå latin; jamfør okkult

Tyding og bruk

om himmellekam: skyggje for ein annan himmellekam
Døme
  • månen kan okkultere ei stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterande fyr
    fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

heliosentrisk

adjektiv

Opphav

jamfør sentrisk

Tyding og bruk

med sola som sentrum;
til skilnad frå geosentrisk
Døme
  • det heliosentriske planetsystemet

Faste uttrykk

  • heliosentrisk stad
    stad for ein himmellekam i høve til sola

heliosentrisk stad

Tyding og bruk

stad for ein himmellekam i høve til sola;

kulminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
    Døme
    • det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;

passasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør passere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sikre fri passasje for skipstrafikken
  2. stad eller opning der ein kan kome gjennom
    Døme
    • gå gjennom ein trong passasje
  3. avsnitt eller mindre del av tekststykke
    Døme
    • sitere ein passasje
  4. i musikk: kort avsnitt av ein komposisjon
    Døme
    • eit verk med lyriske passasjar
  5. i astronomi: det at ei stjerne passerer over meridianen;
    det at ein himmellekam passerer over ein annan, særleg over solskiva