Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

rå grunnen

Tyding og bruk

ha den sterkaste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn,
Døme
  • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
  • han rår grunnen aleine

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    bergv, skilje (malm) frå (gråberg)

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
    Døme
    • patriarkane Abraham, Isak og Jakob
  2. overhovud i den ortodokse kyrkja;
    ærestittel for katolsk biskop av høg rang
    Døme
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

erke-

prefiks

Opphav

norrønt erki-, gjennom gammalengelsk; opphavleg gresk arkhi- ‘over’ av arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. som er av høgaste rang;
    i ord som erkebiskop og erkeengel
  2. brukt forsterkande;
    i ord som erkefiende og erkesludder

herskesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som liker å herske (1) over andre;

herskar

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Tyding og bruk

person som herskar over noko eller nokon;
Døme
  • ein streng herskar

herse 2

hersa

verb

Opphav

truleg av lågtysk herschen ‘herske’; same opphav som herske

Tyding og bruk

kommandere, herje, bruke seg
Døme
  • herse med tenarane sine