Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
158
oppslagsord
heng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å henge
(lett) sjukdom, farang
Faste uttrykk
anten på heng eller spreng
anten altfor mykje el. for lite (
til dømes
av tempo), ikkje måtehald
Artikkelside
heng
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko heng
;
noko som heng
Døme
ein buksebak med heng
som etterledd i ord som
føreheng
haleheng
påheng
vedheng
framoverhangande bergvegg
;
bratt skråning
Døme
køyre ein krapp sving øvst i henget
som etterledd i ord som
brattheng
overheng
svak, jamn vind
;
drag i lufta
Døme
eit lite heng av nordavind
det at datamaskin eller anna teknisk innretning har
hengt seg opp
Døme
få heng i programvara
Faste uttrykk
få/ha heng på
kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere
Artikkelside
henge
3
III
henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanga
;
same opphav som
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og
på grunn av
tyngdekrafta kunne sveve
eller
dingle)
;
sitje fast høgt oppe
Døme
henge
ned frå taket
;
henge
i eine enden
;
epla heng på treet
;
bileta hang på veggen
;
henge etter armane
;
kniven hang og slong i beltet
;
håret hang ned i auga
;
svalereiret heng under mønsåsen
;
istappane heng under takskjegget
halde seg svevande på same staden
Døme
dronen heng i lufta
;
røyken hang over hustaka
;
månen heng på himmelen
sige eller bøye seg laust eller slapt ned
Døme
henge med halen
;
magen hang utover beltet
;
blomstrane hang slapt
brukt som
adjektiv
stå med hengande armar
om person: vere bøygd (over noko)
;
vere samansigen
Døme
henge
over gjerdet
;
henge
med halve kroppen ut av vindauget
;
henge
over ølglaset
;
han sat og hang på ein stol
vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Døme
han heng her støtt og stadig
halde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Døme
henge
bakpå ei vogn
;
henge
etter ein bil
;
vil du vere med, så heng på!
ho hang rundt halsen på mora
vere fast
eller
festa
Døme
garnet heng i ein stein på botnen
;
henge
fast med eine foten
;
henge
fast i gjerdet
;
lukta hang i kleda
;
det heng att litt av barnelærdomen
Faste uttrykk
henge etter
ikkje halde følgje med
;
sakke akterut, liggje etter
eleven heng etter i matematikk
;
dei fattige landa heng etter
henge høgt
vere vanskeleg å oppnå
denne filmprisen heng høgt
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
henge i hop
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge saman
(1)
boka heng så vidt i hop
halde saman
;
henge saman
(2)
dei to gutane hang i hop
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge saman
(3)
desse spørsmåla heng i hop
henge i hælane på
stadig følgje
henge i hælane på far sin
henge i
arbeide energisk utan stans
no må vi henge i!
vare ved, halde seg, sitje i
sjukdomen hang i lenge
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
henge med
klare å følgje med
henge
så vidt med i undervisninga
henge over nokon
vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
uvêret hang over oss
;
eksamen hang trugande over dei
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
halde saman
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
;
jamfør
samanheng
korleis kan dette
henge
saman?
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
Artikkelside
hengje
2
II
,
henge
4
IV
hengja, henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
få noko til å
henge
(
3
III
, 1)
Døme
hengje
frakken på knaggen
;
hengje kniven i beltet
;
dei
hengde
opp bileta
;
ho har hengt kjøtet til røyking
ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
hengje
den dødsdømde fangen
la del av kroppen henge
eller
gli ned
;
bøye ned
Døme
ho
hengjer
hovudet mellom knea
feste noko
;
gjere fast
Døme
hengje
kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noko å hengje fingrane i
ha noko å gjere
;
ha det travelt
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
hengje seg fast i
bli sitjande fast i
jakka
hengde
seg fast i ein piggtråd
hengje seg opp i
feste seg ved
;
ikkje greie å frigjere seg frå
hengje seg opp i detaljar
hengje seg opp
om teknisk innretning: mellombels slutte å verke
;
gå i stå
datasystemet har hengt seg opp
hengje seg på
ta fatt i og halde seg fast
det er farleg å hengje seg på bilar i fart
plassere seg tett opptil
ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
bli med på
hengje seg på kritikken
hengje seg
gjere sjølvmord med henging
hengje ut nokon
kritisere nokon offentleg
;
utlevere nokon
hengje ut folk i sosiale medium
;
dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
pugghest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som alltid heng over lekser og lærebøker
;
person som bruker mykje tid på å
pugge
;
jamfør
lesehest
Artikkelside
psykoanalytisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som heng saman med eller byggjer på
psykoanalyse
Døme
psykoanalytisk behandling
;
psykoanalytisk teori
Artikkelside
pyntehandkle
,
pyntehandklede
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brodert klede som heng til pynt over handkle
Artikkelside
påheng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som heng på
Døme
ein jolle som påheng til båten
person som følgjer
eller
diltar etter
Døme
ho kjende seg som eit påheng
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
revmatisk
,
reumatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som heng saman med
eller
lid av
revmatisme
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100