Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
168 treff
Nynorskordboka
168
oppslagsord
heng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å henge
(lett) sjukdom, farang
Faste uttrykk
anten på heng eller spreng
anten altfor mykje el. for lite (
til dømes
av tempo), ikkje måtehald
Artikkelside
heng
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko heng
;
noko som heng
Døme
ein buksebak med heng
som etterledd i ord som
føreheng
haleheng
påheng
vedheng
framoverhangande bergvegg
;
bratt skråning
Døme
køyre ein krapp sving øvst i henget
som etterledd i ord som
brattheng
overheng
svak, jamn vind
;
drag i lufta
Døme
eit lite heng av nordavind
det at datamaskin eller anna teknisk innretning har
hengt seg opp
Døme
få heng i programvara
Faste uttrykk
få/ha heng på
kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere
sprintaren har heng på tredjeplassen
;
laget fekk heng på tabelltoppen
Artikkelside
hengje
2
II
,
henge
4
IV
hengja, henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
få noko til å
henge
(
3
III
, 1)
Døme
hengje
frakken på knaggen
;
hengje kniven i beltet
;
dei
hengde
opp bileta
;
ho har hengt kjøtet til røyking
ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
hengje
den dødsdømde fangen
la del av kroppen henge
eller
gli ned
;
bøye ned
Døme
ho
hengjer
hovudet mellom knea
feste noko
;
gjere fast
Døme
hengje
kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noko å hengje fingrane i
ha noko å gjere
;
ha det travelt
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
hengje seg
gjere sjølvmord med henging
hengje seg fast i
bli sitjande fast i
jakka
hengde
seg fast i ein piggtråd
hengje seg opp
om teknisk innretning: mellombels slutte å verke
;
gå i stå
datasystemet har hengt seg opp
hengje seg opp i
feste seg ved
;
ikkje greie å frigjere seg frå
hengje seg opp i detaljar
hengje seg på
ta fatt i og halde seg fast
det er farleg å hengje seg på bilar i fart
plassere seg tett opptil
ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
bli med på
hengje seg på kritikken
hengje ut nokon
kritisere nokon offentleg
;
utlevere nokon
hengje ut folk i sosiale medium
;
dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
henge
3
III
henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanga
;
same opphav som
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og
på grunn av
tyngdekrafta kunne sveve
eller
dingle)
;
sitje fast høgt oppe
Døme
henge
ned frå taket
;
henge
i eine enden
;
epla heng på treet
;
bileta hang på veggen
;
henge etter armane
;
kniven hang og slong i beltet
;
håret hang ned i auga
;
svalereiret heng under mønsåsen
;
istappane heng under takskjegget
halde seg svevande på same staden
Døme
dronen heng i lufta
;
røyken hang over hustaka
;
månen heng på himmelen
sige eller bøye seg laust eller slapt ned
Døme
henge med halen
;
magen hang utover beltet
;
blomstrane hang slapt
brukt som
adjektiv
stå med hengande armar
om person: vere bøygd (over noko)
;
vere samansigen
Døme
henge
over gjerdet
;
henge
med halve kroppen ut av vindauget
;
henge
over ølglaset
;
han sat og hang på ein stol
vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Døme
han heng her støtt og stadig
halde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Døme
henge
bakpå ei vogn
;
henge
etter ein bil
;
vil du vere med, så heng på!
ho hang rundt halsen på mora
vere fast
eller
festa
Døme
garnet heng i ein stein på botnen
;
henge
fast med eine foten
;
henge
fast i gjerdet
;
lukta hang i kleda
;
det heng att litt av barnelærdomen
Faste uttrykk
henge etter
ikkje halde følgje med
;
sakke akterut, liggje etter
eleven heng etter i matematikk
;
dei fattige landa heng etter
henge høgt
vere vanskeleg å oppnå
denne filmprisen heng høgt
henge i
arbeide energisk utan stans
no må vi henge i!
vare ved, halde seg, sitje i
sjukdomen hang i lenge
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
henge i hop
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge saman
(1)
boka heng så vidt i hop
halde saman
;
henge saman
(2)
dei to gutane hang i hop
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge saman
(3)
desse spørsmåla heng i hop
henge i hælane på
stadig følgje
henge i hælane på far sin
henge med
klare å følgje med
henge
så vidt med i undervisninga
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
henge over nokon
vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
uvêret hang over oss
;
eksamen hang trugande over dei
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
Artikkelside
uløyseleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
Døme
halde nokon i eit
uløyseleg
grep
brukt som adverb:
alt heng
uløyseleg
i hop
;
vere
uløyseleg
bunden til noko
som ein ikkje kan finne løysing på
;
umogleg
Døme
ei
uløyseleg
gåte
;
problemet verkar uløyseleg
som ein ikkje kan
løyse
(5)
opp
;
uoppløyseleg
Døme
pulveret er
uløyseleg
i vatn
veldig
Døme
ei
uløyseleg
mengd
brukt som
adverb
:
snakke
uløyseleg
mykje
Artikkelside
slarkete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje heng godt i hop
;
lealaus
(1)
Døme
ein
slarkete
kjelke
;
slarkete leddband
lat
;
uvyrden
Artikkelside
tjafsete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som heng i tjafsar
;
tafsete
(1)
Døme
skite og
tjafsete
hår
Artikkelside
tjafs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tafs
Tyding og bruk
bustete hår eller trevl av trådar
;
tafs
(1)
Døme
håret heng i tjafsar
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
skjel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skel
;
samanheng
med
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
blautdyr
som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman
;
musling
;
Bivalvia
Døme
skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete
;
plukke skjel
kvart av to skal på ein
musling
Døme
plukke skjel på stranda
;
bedet var dekorert med skjel
(tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på
til dømes
insekt, reptilar og fisk
flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar
;
skjelblad
Faste uttrykk
falle skjel frå auga til nokon
innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er
;
sjå klart
nå skal skjela falle frå auga på politikarane
;
det falt skjel frå auga deira
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100