Avansert søk

133 treff

Nynorskordboka 133 oppslagsord

haldning

substantiv hokjønn

Opphav

av halde

Tyding og bruk

  1. måte ein held eller fører kroppen på;
    Døme
    • ha dårleg haldning;
    • ha ei rank haldning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i ei viss sak;
    Døme
    • han har alltid ei positiv haldning;
    • dei har rasistiske haldningar;
    • kva politiske haldningar har du?
    • vi har ikkje same haldninga i denne saka

gjevakt, givakt

substantiv hankjønn

Opphav

av bokmål gi(v) akt, militær kommando; jamfør akt (2

Tyding og bruk

  1. i militærstell: det å stå i grunnstilling med stram haldning
    Døme
    • stå i stram gjevakt;
    • gardistane stod i gjevakt da dronninga kom
  2. overført tyding: det å stå rett eller klar til noko
    Døme
    • nervane stod i gjevakt før konserten;
    • pupillane stod i gjevakt under heile filmen

besserwissen

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

betrevitande haldning

skinnfell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teppe av skinn (2) med håra på;
jamfør fell (2)
Døme
  • ha skinnfell på sleden

Faste uttrykk

  • ikkje strekkje seg lenger enn skinnfellen rekk
    ikkje gå ut over det ein har økonomisk evne til
  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

tilbakelent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lener kroppen bakover;
    som kviler med å lene kroppen tilbake, til dømes mot eit ryggstø;
    til skilnad frå framoverlent (1)
  2. i overført tyding: som er roleg eller uformell;
    til skilnad frå framoverlent (2)
    Døme
    • ei passiv og tilbakelent haldning

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

tolmodig haldning eller huglag;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • det er slutt på tolmodet mitt

Faste uttrykk

  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved

spisk

adjektiv

Opphav

same opphav som spiss (2

Tyding og bruk

  1. om hest: med stram og rank haldning;
    Døme
    • ein spisk hest
  2. Døme
    • eit spiskt svar
    • brukt som adverb:
      • ho svarte han spiskt

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • vise trass;
  • gjere noko av trass

Faste uttrykk

  • på trass
    berre av einvise eller for å terge;
    utan god grunn
    • gjere noko på trass;
    • somle på trass