Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háttr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha ein god hått;
    • hissig hått
  2. Døme
    • det er ikkje hått i han

 4

verb

Opphav

jamfør håtte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hå etter
    hugse, minnast
  • hå seg
    sanse seg, kome til seg sjølv att
  • korkje hå eller høyre
    ikkje sanse nokon ting

håtte

håtta

verb

Opphav

norrønt hátta; delvis innverknad frå (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håtte noko
  2. Døme
    • håttar du ikkje?

Faste uttrykk

ham

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Tyding og bruk

  1. ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør- eller hårklednad) som skifter etter årstida
    Døme
    • kaste hamen
  2. i overført tyding om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad eller handlingsmåte
    Døme
    • ho står fram i heilt ny ham;
    • partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
  3. Døme
    • gå i same hamen både yrkt og heilagt;
    • no er han komen i rette hamen sin

Faste uttrykk

  • i ham og hått
    både i det ytre og i lynne
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham

tått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr; same opphav som tott (1

Tyding og bruk

  1. einskild tråd eller del i tvinna snor eller reip
  2. i norrøn litteratur: kort forteljing (ofte som ein del av ei soge)
  3. Døme
    • det er god tått i han;
    • vere av rette tåtten;
    • vere like både i hått og tått;
    • ha slik tått til musikken

i sinn og skinn

Tyding og bruk

i ham og hått, tvers igjennom;
Sjå: skinn

håtta

adjektiv

Opphav

norrønt háttaðr

Tyding og bruk

som har ein viss hått (2);
Døme
  • godhåtta

givnad, gjevnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. (gode) evner, anlegg, talent
    Døme
    • naturgjevnad;
    • ha gjevnad for musikk
  3. det å gje;
    brukt i samansetningar:
    Døme
    • inngjevnad;
    • undergjevnad

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal ‘hått’; same opphav som adel

Tyding og bruk

  1. kjernen eller det beste av noko
  2. kjerneved (av fure)