Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

hån 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hon

Tyding og bruk

uttrykk for vanvyrdnad;
Døme
  • avvise nokon med hån;
  • utsegna er ein hån mot alle

hån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

håne 2

håna

verb

Opphav

av hån (1

Tyding og bruk

syne vanvyrd for;
Døme
  • håne nokon for noko;
  • håne minnet etter nokon;
  • kjenne seg håna

spott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spottr, spott

Tyding og bruk

mine, ord eller åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade;
Døme
  • bli utsett for spott og lått

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe

spe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

spott og spe

Tyding og bruk

hån, vanære, lått;
Sjå: spe, spott
Døme
  • bli til spott og spe;
  • bli hengd ut til spott og spe

spit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

det å erte eller krenkje;
Døme
  • du må tole litt spit

geipe 2

geipa

verb

Opphav

norrønt geipa ‘slarve’; samanheng med gipe (2 og gine

Tyding og bruk

  1. gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
    Døme
    • geipe til nokon
  2. skulle til å gråte;
    gråte, sutre
    Døme
    • kva geiper du for?

sarkasme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av sarkazein ‘rive sund kjøt, skjere tenner’, av sarx ‘kjøt’

Tyding og bruk

bitande hån eller skjemt;
Døme
  • kome med ein sarkasme