Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
hån
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hon
Tyding og bruk
uttrykk for vanvyrdnad
;
spott
(
1
I)
,
spit
(
2
II)
,
hæding
Døme
avvise nokon med hån
;
utsegna er ein hån mot alle
Artikkelside
hån
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
tosk
,
styving
Artikkelside
håne
2
II
håna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hån
(
1
I)
Tyding og bruk
syne vanvyrd for
;
spotte
,
spite
(
3
III)
,
hæde
Døme
håne nokon for noko
;
håne minnet etter nokon
;
kjenne seg håna
Artikkelside
spott
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spottr
,
spott
Tyding og bruk
mine, ord eller åtferd som skal gjere nokon til lått
eller
som syner glede over anna folks skade
;
hån
(
1
I)
,
spit
(
2
II)
Døme
bli utsett for spott og lått
Faste uttrykk
spott og spe
hån, vanære, lått
bli til spott og spe
;
bli hengd ut til spott og spe
Artikkelside
spe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
hån
(
1
I)
,
spott
(
1
I)
Faste uttrykk
spott og spe
hån, vanære, lått
bli til spott og spe
;
bli hengd ut til spott og spe
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
spott og spe
Tyding og bruk
hån, vanære, lått
;
Sjå:
spe
,
spott
Døme
bli til spott og spe
;
bli hengd ut til spott og spe
Artikkelside
spit
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
det å erte eller krenkje
;
hån
(
1
I)
,
spott
(
1
I)
Døme
du må tole litt spit
Artikkelside
geipe
2
II
geipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geipa
‘slarve’
;
samanheng
med
gipe
(
2
II)
og
gine
Tyding og bruk
gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
Døme
geipe til nokon
skulle til å gråte
;
gråte, sutre
Døme
kva geiper du for?
skravle
(
2
II)
Artikkelside
sarkasme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
sarkazein
‘rive sund kjøt, skjere tenner’, av
sarx
‘kjøt’
Tyding og bruk
bitande hån eller skjemt
;
spott
(
1
I)
Døme
kome med ein sarkasme
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100