Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

gynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gynge (2

Tyding og bruk

Døme
  • setje opp gynge til ungane
Artikkelside

på gyngande grunn

Tyding og bruk

i ein usikker situasjon eller tilstand;
Sjå: grunn, gynge
Døme
  • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

gondol

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av eldre italiensk gondolar ‘gynge’

Tyding og bruk

  1. lang, smal (venetiansk) robåt
  2. rom eller korg under ballong eller luftskip (for mannskap eller liknande);
    innretning til å frakte noko(n) med taubane;
    hengande stol i vertikal karusell
  3. stativ eller hyller til å stille ut eller ha varer på
Artikkelside

hutte 1

hutta

verb

Opphav

samanheng med engelsk hotter ‘røre seg ustadig’ og lågtysk hotten ‘gynge, svinge’

Tyding og bruk

lede seg snøgt og med små huskande rørsler opp og ned;
gå snøgt og huskande
Døme
  • gå og hutte
Artikkelside

huske 2

huska

verb

Opphav

samanheng med husse; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. føre jamt opp og ned;
    halde i voggande rørsle;
    Døme
    • huske barnet på kneet;
    • huske seg
  2. vere i rørsle opp og ned;
    røre seg opp og ned;
    Døme
    • myra huskar under oss;
    • båten huska stygt i bølgjene;
    • huske opp og ned
Artikkelside

huske 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning til å huske (2, 2) i;
Artikkelside

gyngehest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av hest med meiar til å sitje og gynge på
Artikkelside

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund;
    • dei vogga seg i dansen
Artikkelside

runke

runka

verb

Opphav

kanskje samanheng med rugge (2 og ranke (6

Tyding og bruk

  2. gå tungt og seint;
    gå og slenge for seg sjølv
  3. om mann: onanere
Artikkelside
Side 1 av 2