Nynorskordboka
gondol
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gondol | gondolen | gondolar | gondolane |
Opphav
frå italiensk; av eldre italiensk gondolar ‘gynge’Tyding og bruk
- lang, smal (venetiansk) robåt
- rom eller korg under ballong eller luftskip (for mannskap eller liknande);innretning til å frakte noko(n) med taubane;hengande stol i vertikal karusell
- stativ eller hyller til å stille ut eller ha varer på