Nynorskordboka
gynging
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gynging | gynginga | gyngingar | gyngingane |
Opphav
av gynge (2Tyding og bruk
det å røre seg opp og ned eller frå side til side
Døme
- det vart litt gynging i hengjekøya;
- ein må setje sjøbein når det blir gynging i båten