Avansert søk

177 treff

Nynorskordboka 177 oppslagsord

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

gut 2

substantiv hankjønn

Uttale

gøtt eller  gutt

Opphav

frå engelsk ‘tarm, innvol’

Tyding og bruk

grann, sterk silketråd nytta til forsynd ved sportsfiske og til finsaum

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund;
    • no er ho mildare og snillare enn nokon gong
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor;
    • du er den snillaste eg veit
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

ungfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung hest
    Døme
    • ale opp ungfoler
  2. i overført tyding: ung gut
    Døme
    • han er ikkje nokon ungfole lenger;
    • han sprang oppover åsen som ein ungfole

tusk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. veik, skraslande lyd
    Døme
    • høyre (ein) tusk i lynget
  2. (løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
    Døme
    • det er (litt) tusk mellom dei

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp

bruresvein, brudesvein, brursvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut som følgjer brudeparet under bryllaupet;
jamfør brurejente

visargut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: gut brukt til å gå ærend;
ungt bod (4)

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

spelopp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av uttrykket spel opp; jamfør spele

Tyding og bruk

Døme
  • finne på nokre speloppar;
  • han er ein gut full av humor og speloppar