Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

personar eller ting som er samla eller lagar ein heilskap eller er ein del av ein heilskap;
Døme
  • aldersgruppe;
  • folkegruppe;
  • partigruppe;
  • popgruppe;
  • studiegruppe;
  • øygruppe;
  • samle seg i, dele seg inn i, arbeide i grupper;
  • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
  • militante grupper har teke makta;
  • spele i gruppa The Swingersensemblet;
  • sosiale grupper

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
    Døme
    • saka har høgaste prioritet;
    • desse gruppene har prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
    Døme
    • lønskrav har prioritet i konkursbu

Faste uttrykk

oppbod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppboð

Tyding og bruk

  1. stor mengd frammøtte personar
    Døme
    • eit stort oppbod av journalistar
  2. stor mengd av noko ein har samla for å bruke eller syne fram
    Døme
    • med eit stort oppbod av argument
  3. i militæret: kvar av dei (to) gruppene som dei vernepliktige blir delte inn i etter årsklasser
  4. i jus: konkurs etter eige krav
    Døme
    • melde oppbod

kurie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curia

Tyding og bruk

  1. den sentrale administrasjonen til paven i Vatikanet;
    hoffet til paven
    Døme
    • maktkampar blant kardinalane i kurien i Roma
  2. forsamlingshus for senatet i det gamle Roma;
    forsamlingshus for kvar av dei gruppene det romerske folket var delt inn i

vaktskift

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av gruppene som bytest om å halde vakt

symfoniorkester

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

orkester med 80–100 musikarar fordelte på gruppene strykarar, treblåsarar, messingblåsarar, slagverk m.m.

skoledemokrati, skuledemokrati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at dei ymse gruppene som er knytte til ein skule (1, skal ha rett til å vere med og avgjere måten skulen blir skipa og driven på

demarkasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk demarcacion, de- og marcar ‘merkje, avgrense’; jamfør de-

Tyding og bruk

Døme
  • demarkasjonen mellom dei to gruppene