Avansert søk

134 treff

Nynorskordboka 134 oppslagsord

genitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) genitivus; av genus

Tyding og bruk

kasus (1 for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold eller tilhøyrsle;
Døme
  • preposisjonen styrer genitiv

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Tyding og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle;
Døme
  • ein stakkars gammal mann;
  • stakkars deg;
  • stakkars liten;
  • ho er eit stakkars fjols;
  • ein stakkars liten husmannsplass

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals

tonn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som tønne

Tyding og bruk

  1. måleining for masse = 1000 kilogram;
    symbol t
    Døme
    • skulpturen veide fleire tonn
  2. brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
    Døme
    • ti tonns akseltrykk;
    • 15-tonns lastebåt
  3. stor mengde
    Døme
    • han åt eit tonn komle til middag
  4. om eldre forhold: registertonn

steinsens

adverb

Opphav

gammal genitiv av stein (1

Tyding og bruk

  1. fullstendig, heilt
    Døme
    • sitje steinsens roleg
  2. brukt som adjektiv: einaste (2), kløyva
    Døme
    • ikkje seie eit steinsens ord

furu, fure 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Tyding og bruk

  1. eviggrønt bartre i furufamilien med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem;
    Pinus sylvestris
    Døme
    • ei stor furu;
    • kjenne lukta av furu
  2. materiale av furu (1)
    Døme
    • eit bord i furu;
    • døra er laga av furu

fandens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av fanden (1

Tyding og bruk

sjølvs

determinativ

Opphav

genitiv av sjølv (2

Tyding og bruk

berre brukt framfor possessiv (1: eigen (1)
Døme
  • sjølvs sine barn

Faste uttrykk

  • sjølvs min
    min eigen

andregrads

adjektiv

Opphav

genitiv av andregrad

Tyding og bruk

  1. som er av andre grad eller på andre nivå i ein rangstige
    Døme
    • andregrads brannskadar
  2. i matematikk: som er av andre potens
    Døme
    • likninga er andregrads

Faste uttrykk

  • andregrads forbrenning
    middels alvorleg form for forbrenningsskade;
    andregradsforbrenning
    • ei andregrads forbrenning er svært smertefull