Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

forvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • usikkerheita skapte stor forvirring;
  • forvirringa spreidde seg;
  • da vi gjekk, var det full forvirring

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse; psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

  1. alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
  2. uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for suggesjon
    Døme
    • det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga

psykoseliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for alvorlege psykiske lidingar som er kjenneteikna av brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring

meiningsforvirrande

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper forvirring om kva som er meint
Døme
  • ein meiningsforvirrande prentefeil

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

prega av forvirring og uklarleik;
rotete, uklar, forvirra
Døme
  • eit konfust svar

kaos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk khaos ‘gap, svelg’

Tyding og bruk

  1. tilstand prega av uorden og forvirring
    Døme
    • åtvare mot kaos på vegane;
    • det var kaos i økonomien
  2. i mytologi: tomrom som var før verda vart skapt;
    motsett kosmos

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten (2)
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?