Nynorskordboka
panikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein panikk | panikken | panikkar | panikkane |
Opphav
gjennom fransk; frå gresk eigenleg ‘redsle som guden Pan valdar’Tyding og bruk
brå, sanselaus redsle;
forvirring, rådløyse, tankelaus(e) handling(ar) som ei slik redsle kan vere årsak til
Døme
- rømme i panikk;
- det braut ut panikk om bord