Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

forkaste

forkasta

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ikkje godta;
vrake, avvise, støyte bort
Døme
  • forkaste framlegget;
  • kroppen forkasta det transplanterte organet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest

vande 2

vanda

verb

Opphav

norrønt vanda; av vand (2

Tyding og bruk

  1. ikkje like;
    Døme
    • vande maten
  2. Døme
    • ha noko å vande i

vrake

vraka

verb
kløyvd infinitiv: vraka

Opphav

av lågtysk wraken eller av vrak (1

Tyding og bruk

  1. forkaste som ueigna;
    forsmå (1), vise bort;
    Døme
    • vrake eit framlegg;
    • jenta vraka guten
  2. om vrakar: granske varekvalitet og skilje ut det som ikkje held mål
    Døme
    • vrake fisk;
    • vrake tømmer
  3. gjere til vrak;
    øydeleggje
    Døme
    • han sovna ved rattet og vraka bilen

Faste uttrykk

  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. (skrog av) skip som er totalhavarert;
    Døme
    • dei overvakar vrak langs kysten der det er fare for oljeutslepp
  2. Døme
    • leite etter vrak langs stranda
  3. noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
    Døme
    • køyre bilen til vrak;
    • mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
  4. person som er fysisk eller psykisk nedbroten
    Døme
    • eit alkoholisert vrak;
    • kjenne seg som eit vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane;
    • fleire måtte slå vrak på slektsgarden

veto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg forbyr’

Tyding og bruk

rett til å hindre vedtak eller forkaste lovframlegg
Døme
  • leggje ned veto mot noko

Faste uttrykk

  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
  • utsetjande veto
    veto som berre mellombels stoggar eit lovforslag;
    suspensivt veto

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • vere på sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • i rom sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø;
    • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø;
    • sjøane slo innover dekket

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    drukne seg
  • kaste på sjøen
    1. kvitte seg med ved å kaste i havet
      • kaste steinane på sjøen
    2. forkaste, vrake
      • prinsippet vart kasta på sjøen

sile

sila

verb

Opphav

jamfør norrønt sía ‘sile’

Tyding og bruk

  1. reinse ei væske for faste partiklar med å la henne renne gjennom ein sil (1
    Døme
    • sile mjølk
  2. renne jamt;
    strøyme ned
    Døme
    • gå så sveitten siler;
    • regnet silte ned

Faste uttrykk

  • sile ut
    velje ut;
    plukke ut (for å bruke eller forkaste)
    • bruke konkurransar for å sile ut talenta;
    • dei silte ut dei dårlegaste forslaga

kaste/slå vrak på

Tyding og bruk

Døme
  • kaste vrak på tradisjonane;
  • fleire måtte slå vrak på slektsgarden

forkaste seg

Tyding og bruk

om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest;
Sjå: forkaste

avvise

avvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte tilgjenge
    Døme
    • restauranten måtte avvise fleire gjester;
    • bli avvist i døra
  2. seie nei til;
    Døme
    • avvise eit krav;
    • retten avviste saka;
    • kroppen avviste den nye nyra
  3. vise attende;
    Døme
    • avvise ei skulding;
    • avvise nokon med forakt;
    • kjenne seg avvist