Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

folkeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe folk med felles opphav og kultur
    Døme
    • ulike germanske folkeslag;
    • alle folkeslag på jorda
  2. slag (2, type av menneske
    Døme
    • dei er eit underleg folkeslag;
    • familien var eit livskraftig folkeslag

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

slavisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er særmerkt for slavarane
Døme
  • slaviske folkeslag

Faste uttrykk

  • slavisk språk
    språkgruppe i den indoeuropeiske (1 språkfamilien som omfattar blant anna bulgarsk, kroatisk, polsk, russisk, serbisk, slovakisk, tsjekkisk og ukrainsk

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan (2)
      • vere omtykt av både folk og fe

underkue

underkua

verb

Tyding og bruk

tvinge under seg;
halde nede;
Døme
  • bli underkua av styresmaktene
  • brukt som adjektiv:
    • underkua folkeslag

silur

substantiv ubøyeleg

Uttale

siluˊr

Opphav

frå latin, etter namnet til eit keltisk folkeslag i Søraust-Wales

Tyding og bruk

kimbrar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cimber

Tyding og bruk

i oldtida: person frå eit germansk folkeslag, truleg frå Jylland

naturfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kan oppfattast nedsetjande: nemning for folkeslag som i materiell og åndeleg kultur er nært knytt til naturmiljøet;
til skilnad frå kulturfolk (1)

misjonsbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bod Jesus gav læresveinane om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (jamfør bibeltekst i Matt. 28,18–20);
jamfør dåpsbod

polarhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund av rasar som har vore brukte av arktiske folkeslag, til dømes grønlandshund og sibirsk husky