Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 149 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

tørkle, tørklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av tørke (3 og klede

Tyding og bruk

  1. (kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner) eller til skjerf
    • ha eit tørkle på hovudet, om halsen
  2. jamfør òg lommetørkle

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; same opphav som plan (2

Tyding og bruk

tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper med jamne mellomrom
Døme
  • ein park med store plenar;
  • slå plenen kvar veke

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

merino

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

slags mjukt, fint ullstoff

patent 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (lettre) patente ‘ope (brev)'; av latin patere ‘vere open’

Tyding og bruk

  1. einerett til å utnytte ei oppfinning;
    dokument som gjev heimel for slik einerett
    Døme
    • ta patent på noko
  2. patentverna oppfinning
    Døme
    • patentet har tekniske lyte
  3. i overført tyding: lurt påfunn
    Døme
    • det var eit fint patent!
  4. i overført tyding: einerett
    Døme
    • ha patent på sanninga

pell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Tyding og bruk

om eldre forhold: (klednad av) fint stoff, særleg atlask eller silke

flyte ovanpå

Tyding og bruk

klare seg fint;
Sjå: ovanpå
Døme
  • ho flyt alltid ovanpå

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart