Avansert søk

157 treff

Nynorskordboka 157 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Døme
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Døme
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Døme
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Døme
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Døme
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?

seglvind

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vind som høver å segle (1) i
Døme
  • fint vêr og herleg seglvind

verda står ikkje til påske

Tyding og bruk

brukt skjemtande om at ein er overraska;
Sjå: påske, verd
Døme
  • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
  • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirar påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

sjølvtrimmande

adjektiv

Tyding og bruk

om lasterom eller skip: som er slik innretta at kol, malm eller liknande blir fint fordelt ved innlastinga

selskapsmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

god, fint tillaga og gjerne dyr mat som blir servert i selskap;

semule

substantiv hankjønn

Uttale

semuˋle

Opphav

gjennom fransk og italiensk; frå latin simila ‘fint kveitemjøl’

Tyding og bruk

semmel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk; av latin simila ‘fint kveitemjøl’

Tyding og bruk

lite rundstykke (av fint kveitemjøl)