Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
164 treff
Nynorskordboka
164
oppslagsord
finte
2
II
finta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i idrett: gjere
eller
gje ei
finte
(
1
I
, 1)
Døme
finte ut keeper
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
høgtrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
2
II)
og
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
i meteorologi: tilstand med høgt
atmosfæretrykk
som ofte gjev fint vêr
Døme
det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
sterkt press
Døme
fabrikkane arbeidde under høgtrykk
grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med
;
jamfør
flattrykk
Artikkelside
smellande
adverb
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt forsterkande: i høg grad, svært
;
jamfør
smell-
Døme
smellande feit
;
grana var smellande fint vaksen
Artikkelside
vake
3
III
vaka
verb
kløyvd infinitiv:
vaka
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
kome opp i eller sprette i vassflata
Døme
fisken vakte etter fluga
halde seg flytande
;
flyte
(
1
I
, 1)
Døme
båten vaker fint
drive føremålslaust rundt
Døme
fleire av gjestane berre vakte rundt i gangane
halde seg på ein viss stad eller eit visst nivå
Døme
partiet vakte rundt sperregrensa
;
temperaturen i vatnet vaker rundt ti grader
;
løparen vakte bakerst i feltet
Artikkelside
tidsfordriv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
fordrive
Tyding og bruk
noko ein driv med som får tida til å gå
;
tidkort
,
tidtrøyte
Døme
hekling er fint tidsfordriv om vinteren
Artikkelside
fråstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
mellomrom
,
distanse
(1)
;
avstand
(1)
Døme
fråstanden mellom husa er ti meter
;
stå i høveleg fråstand frå bålet
;
sjå noko på lang fråstand
;
på fråstand ser det fint ut
i overført tyding: stort skilje
;
gap
(
2
II
, 3)
;
avstand
(2)
Døme
det er stor fråstand mellom partane
Faste uttrykk
ta fråstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i
;
ta avstand frå
Artikkelside
vaksen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxinn
, av
vaxa
‘vekse’
Tyding og bruk
som har nådd si fulle kroppslege mogning
;
som har nådd
myndigalder
;
myndig
(1)
,
mogen
(2)
;
til skilnad frå
mindreårig
Døme
eit vakse menneske
;
i vaksen alder
;
aldri bli skikkeleg vaksen
;
ein vaksen hannkatt
brukt som substantiv:
jamfør
vaksen
(
1
I)
seie ifrå til dei vaksne
;
dei vaksne er heime
som er sett saman av vaksne personar
Døme
huset høver for eit vakse par med eller utan ungar
;
ein vaksen gjeng
som ein forbind med vaksne personar
Døme
snakke med vaksen stemme
brukt som adverb:
det var vakse gjort av henne
stor eller vanskeleg
Døme
det vart ei vaksen oppgåve å få overtydd dei
;
ein vaksen porsjon
som har vakse slik eller slik
Døme
fint vaksen
som etterledd i ord som
breivaksen
forvaksen
grannvaksen
brukt som
forsterkande
adverb
:
særs
, svært
Døme
det var vakse morosamt
Faste uttrykk
godt vaksen
som har relativt høg alder
då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen
;
grannen er ei godt vaksen dame
Artikkelside
spinne
spinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spinna
Tyding og bruk
lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin
eller liknande
)
Døme
spinne garn på handtein
om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Døme
kongroer hadde spunne tette nett i trea
i
overført tyding
: dikte opp, finne på
;
jamfør
oppspinn
Døme
spinne i hop ei forteljing
i
overført tyding
: føre vidare
;
utvikle
Døme
spinne vidare på ein idé
gå rundt (utan å få feste)
;
kome
i spinn
Døme
bilhjula spinn i søla
;
flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
dure veikt
;
surre
(
1
I
, 1)
Døme
motoren spann jamt og fint
Faste uttrykk
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
spinne silke på noko
få (økonomisk) føremon av noko
spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside
flake
2
II
flaka
verb
kløyvd infinitiv:
flaka
Vis bøying
Tyding og bruk
losne og falle av i flak
Døme
målinga boblar og flakar av
Faste uttrykk
flake seg
danne flak
lutefisken flaka seg fint
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100