Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
149
oppslagsord
finte
2
II
finta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i idrett: gjere
eller
gje ei
finte
(
1
I
, 1)
Døme
finte ut keeper
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
tørkle
,
tørklede
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
dansk
;
av
tørke
(
3
III)
og klede
Tyding og bruk
(kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner)
eller
til skjerf
ha eit
tørkle
på hovudet, om halsen
jamfør
òg
lommetørkle
Artikkelside
plen
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
plaine
;
same opphav som
plan
(
2
II)
Tyding og bruk
tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper med jamne mellomrom
Døme
ein park med store plenar
;
slå plenen kvar veke
Artikkelside
oske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
aska
Tyding og bruk
pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
Døme
ta oska ut av omnen
;
koke lut av oske
fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
Døme
vulkansk oske
Faste uttrykk
frå oska til elden
frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
kle seg i sekk og oske
vise ytre teikn på sorg eller anger
leggje i oske
brenne ned
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
merino
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
spansk
Tyding og bruk
slags mjukt, fint ullstoff
Artikkelside
patent
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
(
lettre
)
patente
‘ope (brev)'
;
av
latin
patere
‘vere open’
Tyding og bruk
einerett til å utnytte ei oppfinning
;
dokument som gjev heimel for slik einerett
Døme
ta patent på noko
patentverna oppfinning
Døme
patentet har tekniske lyte
i
overført tyding
: lurt påfunn
Døme
det var eit fint patent!
i
overført tyding
: einerett
Døme
ha patent på sanninga
Artikkelside
pell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pell
;
av
latin
pallium
‘teppe, kappe’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (klednad av) fint stoff, særleg atlask
eller
silke
Artikkelside
flyte ovanpå
Tyding og bruk
klare seg fint
;
Sjå:
ovanpå
Døme
ho flyt alltid
ovanpå
Artikkelside
ovanpå
,
ovapå
preposisjon
Tyding og bruk
oppe på
;
på overflata av
Døme
olje flyt
ovanpå
vatn
brukt som
adverb
: opp(e) i etasjen over
Døme
dei budde
ovanpå
;
han går
ovanpå
Faste uttrykk
flyte ovanpå
klare seg fint
ho flyt alltid
ovanpå
kjenne seg ovanpå
vere trygg eller sjølvsikker
kome seg ovanpå
kome seg over dei verste vanskane
vere ovanpå
meistre situasjonen
;
vere bråkjekk
eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100