Avansert søk

164 treff

Nynorskordboka 164 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

høgtrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av høg (2 og trykk (3

Tyding og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høgt atmosfæretrykk som ofte gjev fint vêr
    Døme
    • det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
  2. sterkt press
    Døme
    • fabrikkane arbeidde under høgtrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med;
    jamfør flattrykk

smellande

adverb

Opphav

av smelle (2

Tyding og bruk

brukt forsterkande: i høg grad, svært;
jamfør smell-
Døme
  • smellande feit;
  • grana var smellande fint vaksen

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i eller sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. halde seg flytande;
    Døme
    • båten vaker fint
  3. drive føremålslaust rundt
    Døme
    • fleire av gjestane berre vakte rundt i gangane
  4. halde seg på ein viss stad eller eit visst nivå
    Døme
    • partiet vakte rundt sperregrensa;
    • temperaturen i vatnet vaker rundt ti grader;
    • løparen vakte bakerst i feltet

tidsfordriv

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør fordrive

Tyding og bruk

noko ein driv med som får tida til å gå;
Døme
  • hekling er fint tidsfordriv om vinteren

fråstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fråstanden mellom husa er ti meter;
    • stå i høveleg fråstand frå bålet;
    • sjå noko på lang fråstand;
    • på fråstand ser det fint ut
  2. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • det er stor fråstand mellom partane

Faste uttrykk

vaksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle kroppslege mogning;
    som har nådd myndigalder;
    til skilnad frå mindreårig
    Døme
    • eit vakse menneske;
    • i vaksen alder;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • ein vaksen hannkatt
    • brukt som substantiv: jamfør vaksen (1
      • seie ifrå til dei vaksne;
      • dei vaksne er heime
  2. som er sett saman av vaksne personar
    Døme
    • huset høver for eit vakse par med eller utan ungar;
    • ein vaksen gjeng
  3. som ein forbind med vaksne personar
    Døme
    • snakke med vaksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var vakse gjort av henne
  4. stor eller vanskeleg
    Døme
    • det vart ei vaksen oppgåve å få overtydd dei;
    • ein vaksen porsjon
  5. som har vakse slik eller slik
    Døme
    • fint vaksen
  6. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt

Faste uttrykk

  • godt vaksen
    som har relativt høg alder
    • då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen;
    • grannen er ei godt vaksen dame

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt

flake 2

flaka

verb
kløyvd infinitiv: flaka

Tyding og bruk

losne og falle av i flak
Døme
  • målinga boblar og flakar av

Faste uttrykk

  • flake seg
    danne flak
    • lutefisken flaka seg fint