Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fikse

fiksa

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    pusse opp;
    Døme
    • fikse opp huset;
    • fikse på bilen;
    • fikse på håret;
    • fikse seg opp
  2. Døme
    • dette fiksar eg;
    • han har fiksa oss billettar til konserten
  3. avtale føreåt på ein ulovleg måte;
    fuske med
    Døme
    • valresultatet var fiksa
  4. Døme
    • eg fiksar ikkje meir av dette her!

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘fast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fiks løysing;
    • fiks og leikande språkbruk;
    • ein fiks måte å gjere det på
    • brukt som adverb
      • ein fikst produsert film
  2. nett og elegant, særleg i kleda
    Døme
    • fikse klede

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    heilt ferdig eller budd;
    klar
    • i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
    • få middagen levert fiks ferdig på døra
  • fiks idé
    vrang, urimeleg eller innbilt oppfatning eller førestilling som ein ikkje greier å lausrive seg frå;
    tvangsførestilling

pers 4

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

gaffateip, gaffatape

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gaffer ‘sjefselektrikar’ og teip

Tyding og bruk

brei og kraftig teip (1)
Døme
  • ho fiksa bilen med gaffateip;
  • gaffateipen kan fikse alt

fønar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat som bruker varmluft til å forme og tørke hår;
Døme
  • brannen starta i ein fønar på badet;
  • fikse håret med fønar og kam

orge 3

orga

verb

Opphav

opphavleg kortform av organisere

Tyding og bruk