Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Nynorskordboka
89
oppslagsord
fengsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fangelsi
,
etter
lågtysk
;
av
fange
(
3
III)
Tyding og bruk
fengselsstraff
;
fangenskap
Døme
få, bli dømd til eitt års fengsel
bygning der arresterte
eller
(oftast) dømde personar sit
eller
sonar straff
;
fangehus
, fengselsbygning
Døme
sitje i fengsel
;
setje, kaste nokon i fengsel
i
overført tyding
:
band
(
1
I)
,
stengsel
,
ufridom
Døme
leve (som) i eit fengsel
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
putte
putta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
put
Tyding og bruk
stikke eller leggje (i noko)
Døme
putte noko i lomma
;
han puttar ballen i mål
plassere
Døme
bli putta i fengsel
;
dei har putta millionar inn i prosjektet
i golf: slå
put
Døme
den siste ballen er putta i hol nummer atten
Artikkelside
varetektsfengsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fengsling av ein som er mistenkt for lovbrot for at han eller ho ikkje skal øydeleggje bevis før dommen har falle
;
varetektsarrest
fengsel for varetektsfangar
Artikkelside
døme
2
II
,
dømme
døma, dømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dǿma
;
av
dom
(
1
I)
Tyding og bruk
felle
dom
(
1
I
, 1)
i ei rettssak
Døme
bli dømd for tjuveri
;
døme
nokon til samfunnsstraff
;
han vart dømd til to år i fengsel
;
domaren dømer dei til døden
brukt som substantiv
den dømde
peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
Døme
døme i VM-sluttspelet
;
døme i ein musikkonkurranse
;
domaren
dømde
straffe til bortelaget
gjere seg opp ei meining om
;
vurdere
(4)
,
slutte
(8)
Døme
døme ut frå eigne preferansar
;
etter alt å
døme
kjem dette til å gå bra
;
etter smaken å
døme
må dette vere solbærsaft
setje seg til doms over
;
laste
(
2
II)
Døme
døme
andre strengare enn seg sjølv
brukt som adjektiv
ha ei dømande haldning
Faste uttrykk
den dømande makta
domstolane
den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside
dom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dómr
,
jamfør
tysk
tun
og
engelsk
do
‘gjere’
;
jamfør
-dom
Tyding og bruk
sluttavgjerd i ei rettssak
Døme
felle ein dom
;
domen lyder på to års fengsel
;
dom utan vilkår
;
ein mild dom
;
anke ein dom
;
utan lov og dom
vurdering
,
meining
(2)
Døme
min dom om kunstverket
Faste uttrykk
dom på vilkår
vilkårsdom
dom utan vilkår
dom som må sonast
i dyre domar
svært dyrt
kome opp til doms
om sak for retten: vere klar til domfelling
setje seg til doms over
fordøme, døme, kritisere
utan lov og dom
utan rettargang
bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen blir etter kvart smalare
;
krysse elva der ho er smalast
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv:
sitja, sitta
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
;
gjestene sat i sofaen
;
ho vart sitjande når dei andre gjekk
;
nei, no har eg sete her i heile dag
setje seg
Døme
vil du ikkje
sitje
?
vere plassert
Døme
sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
brukt som
adjektiv
:
den sitjande regjeringa
ha rett storleik
;
høve, passe
Døme
dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det
;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
sitje inne med, ha
tvihalde på noko
få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
Døme
den kjemiske formelen for vatn er H
2
O
vatn
(1)
i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
vi treng rein luft og reint vatn
;
drikke eit glas vatn
;
vatnet er skitent
;
du må skylje skjorta i fleire vatn
som etterledd i ord som
kloakkvatn
mineralvatn
vaskevatn
samling av
vatn
(2)
i naturen
Døme
vatnet er djupt ute i fjorden
;
han fall i vatnet som liten
;
dei sette båten på vatnet
;
det er mykje vatn i elva
;
vatnet skvulpa mot svaberga
;
det er 20 °C i vatnet
som etterledd i ord som
ferskvatn
flaumvatn
saltvatn
smeltevatn
vassflate
Døme
symje under vatnet
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
;
dei slo læger vet eit lite vatn
;
turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
som etterledd i ord som
fiskevatn
fjellvatn
småvatn
kroppsvæske som liknar
vatn
(1)
Døme
vatnet er gått
;
ha vatn i kneet
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
blod er tjukkare enn vatn
slektskap betyr meir enn venskap
fiske i rørt vatn
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vatn
få for lite stell og omsut
ungane gjekk for lut og kaldt vatn
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde vatn
ikkje late vatn trengje gjennom
;
vere vasstett
båten heldt ikkje vatn
tole nærmare gransking
;
vere logisk eller rimeleg
undersøkje om teorien held vatn
hardt vatn
kalkhaldig vatn
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
;
skuffe
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
ope vatn
isfritt vatn
prelle av som vatn på gåsa
ikkje ha nokon verknad
kritikken prella av som vatn på gåsa
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
skremme vatnet av nokon
gjere nokon veldig redd
filmen skremde vatnet av publikum
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
betre
2
II
betra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
betra
Tyding og bruk
gjere
betre
(
1
I)
Døme
betre levekåra sine
;
betre tilhøva for innsette i fengsel
;
betre helsa til yrkessjåførane
;
dei har betra kvaliteten på arbeidet
Faste uttrykk
betre seg
bli betre
situasjonen har betra seg
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100