Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 217 oppslagsord

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • følgje gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgjast åt
    vere i lag;
    gå saman
    • godt og vondt plar følgjast åt
  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån

følgje 1, følge 1, fylgje 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt fylgja femininum og tysk Folge

Tyding og bruk

  1. noko som følgjer med eller etter;
    logisk slutning;
    Døme
    • inflasjonen er ei følgje av dårleg politikk;
    • inngrepet hadde uheldige følgjer;
    • no må du ta følgjene av det du har gjort;
    • dette har til følgje at avtala er bindande for alle partane

Faste uttrykk

  • som følgje av
    på grunn av
  • ta til følgje
    gje etter for;
    ta omsyn til
    • innvendingane vart tekne til følgje

påfølgjande, påfylgjande, påfølgande

adjektiv

Tyding og bruk

som følgjer etter;
neste
Døme
  • påfølgjande år

påheng

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som heng på
    Døme
    • ein jolle som påheng til båten
  2. person som følgjer eller diltar etter
    Døme
    • ho kjende seg som eit påheng

dal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dalr

Tyding og bruk

  1. stort og langstrekt søkk i terrenget
    Døme
    • berg og dal;
    • traseen følgjer dalen
  2. grend, område i ein dal (1)
    Døme
    • reise frå dalen

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann

risikofylt

adjektiv

Tyding og bruk

som det følgjer risiko med;
utrygg

rituell

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller følgjer eit ritual (1)
Døme
  • rituelle handlingar;
  • framføre rituelle dansar

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

resept

substantiv hankjønn

Opphav

av latin receptum ‘noko ein har teke på seg’, av recipere ‘ta imot’

Tyding og bruk

  1. skriftleg pålegg frå ein lege om å levere ut medisin til ein person;
    oppskrift for tillaging og bruk av medisin
    Døme
    • skrive ut resept på penicillin
  2. i overført tyding: rettleiing for korleis ein kan oppnå noko bestemt
    Døme
    • dei følgjer resepten til trenaren