Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg

bremse 2

bremsa

verb

Tyding og bruk

  1. minke eller stogge farten;
    Døme
    • sjåføren bremsa for ein fotgjengar;
    • lære ungane å bremse med skia
  2. i overført tyding: dempe;
    halde att
    Døme
    • bremse nedgangen i økonomien;
    • bremse fråflyttinga
    • brukt som adjektiv:
      • tiltaka hadde ein bremsande verknad
  3. roe ned hest ved å bruke bremse (1, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    setje ned farten (ved å bruke bremse)
    • han greidde ikkje å bremse ned i tide
  • bremse opp
    stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse)
    • ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
    • epidemien er i ferd med å bremse opp

press 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • leggje planter i press
  2. belasting, påkjenning;
    Døme
    • leggje press på nokon;
    • gje etter for press;
    • dempe presset mot renta
  3. øving i vektlyfting;
    Døme
    • lyfte 120 kg i press

helle olje på opprørt hav

Tyding og bruk

Sjå: olje
  1. helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
  2. dempe ein konflikt

olje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; samanheng med oliven (1

Tyding og bruk

  1. flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff;
    Døme
    • mineralsk olje;
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt til dømes til føde eller legemiddel
    Døme
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • steik kyllingen i olje
  3. Døme
    • ho målar med olje og akryl
  4. Døme
    • dei har investert i olje;
    • han jobbar i olja

Faste uttrykk

  • den siste olja
    • sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
    • dei siste råda og formaningane;
      ein siste finpuss
  • helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
    • dempe ein konflikt
  • helle/slå olje på elden
    gjere raseriet eller konflikten større;
    gjere vondt verre

oljedempar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. olje som er tømd på uroleg hav for å dempe bølgjene;

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

modifisere

modifisera

verb

Opphav

frå latin , av modus og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

gje ei litt anna form;
lempe på;
Døme
  • dei måtte modifisere planane da dei såg kva det kosta;
  • neste dag modifiserte han utsegnene sine

moderere seg

Tyding og bruk

dempe seg;
halde måten;
Sjå: moderere

moderere

moderera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • moderere påstandane sine
  2. leie eller kontrollere ein diskusjon, særleg på nettet;

Faste uttrykk

  • moderere seg
    dempe seg;
    halde måten