Avansert søk

160 treff

Nynorskordboka 160 oppslagsord

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter

d 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for desi-;
    til dømes i dl og dm
  2. symbol for døgn

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

stungen

adjektiv

Opphav

av stinge

Faste uttrykk

  • stungen d
    teiknet ð, skriftteikn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å gje att ein lyd som svarer til th i engelsk the;
    jamfør edd og thorn

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet;
    • stemme ja
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • musikaren stemde gitaren;
    • han stemmer eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
    • heile salen stemde i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
    • dei stemmer ut favorittane
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
    • medlemene var stemde for det første forslaget

utlyd, utljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Auslaut

Tyding og bruk

  1. siste lyd i eit ord
    Døme
    • utlyden k i ‘bok’
  2. stilling som siste lyd
    Døme
    • stum d i utlyd

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fart
    Døme
    • på høg speed;
    • kaste seg ut i kvardagen for full speed
  2. sentralstimulerande middel, særleg amfetamin
    Døme
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høg fart, med stor framdrift
    • plantene veks på speed;
    • sentralisering på speed

ulne

ulna

verb

Opphav

norrønt ul(d)na, av ul (3

Tyding og bruk

bli skjemd, få usmak;
harskne, rotne, mygle
Døme
  • flesket har ulna

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire