Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bygningsdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einskilddel som saman med andre delar utgjer ein bygning
Døme
  • grunnmur, vegger og tak er bygningsdelar

U-verdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for varmetap gjennom ein bygningsdel;

overbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bygg (2, 1) eller bygningsdel som er bygd over noko anna
Døme
  • tribunen hadde overbygg

utkraging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bygningsdel som kragar ut over berekonstruksjonen;
jamfør krage (2

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere tambur i bogekorps
  2. ting som liknar ei tromme;
  3. i arkitektur: sylindrisk bygningsdel som ber ein kuppel

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    handling, gjerning
    Døme
    • leggje siste hand på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Døme
    • dette var éin manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Døme
    • Løkken Verk;
    • han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
  4. mekanisme som driv noko;
    Døme
    • verket driv visarane
  5. (offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
  6. vare som er laga av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  7. heilskap sett saman av delar

Faste uttrykk

  • gå til verks
    1. gå i gang
      • dei gjekk til verks med dugnad
    2. gå fram på den nemnde måten
      • dei gjekk grundig til verks;
      • gå systematisk til verks;
      • vi må gå hardare til verks
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine

framspring

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko (særleg bygningsdel) som står fram (frå vegg eller liknande)
Døme
  • eit framspring i muren

oktogon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør okt- og -gon

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningsdel der grunnflata er ein regelbunden åttekant
    Døme
    • oktogonen i katedralen har vakre glasmåleri