Avansert søk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bukte

bukta

verb

Opphav

Tyding og bruk

lage bukter;
slynge, sno;
bøye
Døme
- bukte kroppen
- brukt som adjektiv
  buktande rørsler

Faste uttrykk

bukte seg
gå i bukter;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet;
elva buktar seg ned dalen

orme seg

Tyding og bruk

krype som ein orm;

Sjå: orme

orme

orma

verb

Opphav

av orm

Faste uttrykk

orme seg
krype som ein orm;
bukte seg

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

gjere krokete;
bøye seg saman
Døme
- krøkje i hop noko;
- krøkje føtene oppunder seg;
- krøkje seg saman;
- han krøkte fingrane
- brukt som adjektiv
  ein krøkt rygg
om veg: bukte seg;
kroke (1, 2)
Døme
- stien krøkte seg oppover dalen
hekte (ein krok i)
rykkje (1, 1) fast krok i fisk
Døme
- krøkje laks

Faste uttrykk

den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

slyngje seg

Tyding og bruk

bukte seg, vikle seg kring noko;

bukte seg

Tyding og bruk

gå i bukter;

vinde seg;

Sjå: bukte

Døme

ormen bukta seg gjennom krattet;
elva buktar seg ned dalen

åle seg

Tyding og bruk

bukte, krøkje seg (som ein ål);

Sjå: åle

rele seg

Tyding og bruk

bukte, krøkje seg framover (som ein makk);

Sjå: rele

åle 1

åla

verb

Opphav

Tyding og bruk

særleg refleksivt:

Faste uttrykk

åle seg fram
òg overf: snu seg fram, gå krokvegar
åle seg
bukte, krøkje seg (som ein ål)

slynge 2, slyngje 2

slynga, slyngja

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (

Tyding og bruk

kaste, slengje ut (med stor kraft)
Døme
- slynge honning – få honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
- slynge ut ein påstand
leggje noko i bukt(er);
vikle (1
Døme
- elva slynger seg gjennom dalen

Faste uttrykk

slynge seg
bukte seg, vikle seg kring noko

Side 1 av 2

Resultat per side: