Avansert søk

31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

bevege

bevega

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. flytte på, røre på
    Døme
    • han kunne ikkje bevege armane fritt
  2. gjere inntrykk på
    Døme
    • han var tydeleg bevegd
  3. lokke (til), overtale (til)

Faste uttrykk

  • bevege seg
    røre eller flytte på seg
    • bevege seg til musikk;
    • det er lov å bevege seg fritt på øya

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

tråkle

tråkla

verb

Opphav

av lågtysk trakeln

Tyding og bruk

  1. sy saman med lange sting
    Døme
    • tråkle ei bluse;
    • tråkle saman to tøystykke
  2. bevege seg (i sikksakk) gjennom eit område med mange hindringar
    Døme
    • tråkle seg gjennom folkemengda

rykkje inn

Tyding og bruk

Sjå: rykkje
  1. få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
  2. flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
    jamfør innrykk (2)
  3. flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
    Døme
    • troppane rykte inn i byen;
    • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
    • i juli rykte sportsfiskarane inn

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

bevegeleg

adjektiv

Uttale

beveˊgeleg

Opphav

av bevege

Tyding og bruk

som kan bevegast;
Døme
  • gjere kroppen meir bevegeleg

Faste uttrykk

  • bevegelege heilagdagar
    heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år

speede

speeda

verb

Uttale

spiˋde

Opphav

av speed

Tyding og bruk

  1. bevege seg fort framover
    Døme
    • hesten speeda på oppløpet
  2. bruke speed (2)

Faste uttrykk

  • speede opp
    sette fart på
    • han speedar opp bilen;
    • dei speeda opp prosessen

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Faste uttrykk

  • slange seg
    • kvile seg, liggje avslappa
      • han slanga seg på stranda;
      • vi slangar oss på sofaen
    • bevege seg i svingar;
      sno seg, bukte seg
      • du slanga deg fram mellom benkeradene;
      • køen slanga seg ut på gata

skrangle 2

skrangla

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein kraftig, klaprande lyd;
    klappe, klirre, skramle
    Døme
    • bilen rista og skrangla på den humpete vegen
  2. bevege seg ustøtt
    Døme
    • skrangle og køyre;
    • skrangle av stad

Faste uttrykk

  • skrangle i hop
    skaffe til vegar;
    samle inn
    • skrangle i hop pengar
  • skrangle saman
    skaffe til vegar;
    samle inn
    • skrangle saman nokre kroner