Nynorskordboka
skrangle 2
skrangla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skranglaå skrangle | skranglar | skrangla | har skrangla | skrangl!skrangla!skrangle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrangla + substantiv | skrangla + substantiv | den/det skrangla + substantiv | skrangla + substantiv | skranglande |
Opphav
truleg lydordTyding og bruk
- gje frå seg ein kraftig, klaprande lyd;klappe, klirre, skramle
Døme
- bilen rista og skrangla på den humpete vegen
- bevege seg ustøtt
Døme
- skrangle og køyre;
- skrangle av stad
Faste uttrykk
- skrangle i hopskaffe til vegar;
samle inn- skrangle i hop pengar
- skrangle samanskaffe til vegar;
samle inn- skrangle saman nokre kroner