arrestere
arrestera
verb
Uttale
aresteˊreOpphav
gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’Tyding og bruk
- setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
Døme
- arrestere ein mistenkt;
 - bli arrestert for fyll
 
 - syne at noko ikkje er rett
Døme
- arrestere ein påstand;
 - debattanten vart arrestert av ordstyraren