Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2175 treff
Nynorskordboka
2175
oppslagsord
Ta
1
I
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
tantal
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
gjere seg i stand
Tyding og bruk
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
;
Sjå:
stand
Døme
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
Artikkelside
reise eit spørsmål
Tyding og bruk
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
;
Sjå:
reise
,
spørsmål
Artikkelside
standpunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppfatning eller
meining
(2)
om eit særskild tema, spørsmål
eller liknande
;
overtyding
,
synsmåte
Døme
ta standpunkt til noko
;
kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
ho endrar aldri standpunktet sitt
nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt
;
standpunktkarakter
Døme
eleven fekk fire i standpunkt
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
stamnhald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafnhald
Tyding og bruk
med
(
1
I)
å ro etter
Døme
ta stamnhald på kyrkjetårnet
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (ridande) ilbod,
kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
den nye boka skal ta stafetten vidare
;
han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside
spørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
,
av
eldre
dansk
spørgsel
‘det å spørje’
;
av
spørje
og av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
spørjande setning
eller
ytring
Døme
stille nokon eit spørsmål
;
kome med eit spørsmål
;
rette eit spørsmål til nokon
;
eit nærgåande spørsmål
førespurnad
Døme
det har vore spørsmål etter deg
sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer
eller liknande
;
problem
,
vanske
(
1
I)
Døme
eit brennande spørsmål
;
utanrikspolitiske spørsmål
;
dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen
;
det var aldri spørsmål om noko anna
som etterledd i ord som
definisjonsspørsmål
samvitsspørsmål
stridsspørsmål
noko som er uvisst
Døme
det er eit anna spørsmål
;
om vi lykkast, er eit ope spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjerande punktet
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
utan spørsmål
utan å tvile eller nøle
dei godtok straffa utan spørsmål
vere eit spørsmål om
dreie seg om
;
vere tale om
;
vere ei føresetnad
dette er eit spørsmål om liv og død
;
heile saka var eit spørsmål om tid
Artikkelside
ta tempen
Tyding og bruk
ta temperaturen
;
Sjå:
temp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 218
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100