Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
224
oppslagsord
pyknometer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
pyknos
‘tjukk, tett’
;
jamfør
-meter
Tyding og bruk
glaskar til å måle tettleik i væsker og pulverforma stoff
Artikkelside
proppe
proppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
stappe (full)
;
fylle (heilt opp)
Døme
proppe seg med mat
;
proppe i seg mat
;
proppe kunnskap i ungane
;
ho er proppa full av fordomar
gjere tett
;
tette, stoppe
Døme
proppe eit hol
Artikkelside
kompakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
compingere
‘samanføye’
Tyding og bruk
om masse:
tett
(4)
,
fast
(2)
,
massiv
(
2
II
, 2)
Døme
kompakt snø
om framstilling:
samantrengd
,
tung
(6)
Døme
boka gjev ei kompakt framstilling av hendingane
utan overflødig plass
;
forminska
Døme
ein kompakt bil
Artikkelside
lue
1
I
,
luve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilnamn
lúfa
‘tjukt og tett hår’
Tyding og bruk
hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem
;
hue
(
1
I)
som etterledd i ord som
skyggelue
strikkelue
uniformslue
Faste uttrykk
dra lua nedover øyra
ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå
;
jamfør
nisselue
stå med lua i handa
vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko
Artikkelside
overbefolka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
for tett folkesett
;
overfolka
Døme
eit overbefolka område
Artikkelside
overfolka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
for sterkt eller for tett folkesett
Døme
eit overfolka land
Artikkelside
overflatevev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tett
cellevev
som dekkjer overflata på kroppen eller fôrar indre holrom
;
epitel
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
os
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
spánósa
‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’
Tyding og bruk
ubehageleg dunst
;
damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
Døme
os frå kjøkenet
som etterledd i ord som
matos
tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
som etterledd i ord som
kolos
Artikkelside
plafond
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
plafånˊg
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
plafondmåleri
lampe forma som ei skål, montert tett mot taket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100