Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

bretonsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bretonsk (2

Tyding og bruk

keltisk (2 språk som blir talt i Bretagne i Frankrike

oppriktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘opprett, rett ut’

Tyding og bruk

sannferdig, ærleg;
ekte

Faste uttrykk

  • oppriktig talt
    sant å seie, ærleg talt

oppriktig talt

Tyding og bruk

sant å seie, ærleg talt;
Sjå: oppriktig

neirøyst

substantiv hokjønn

Opphav

av nei (2

Tyding og bruk

røyst mot eit framlegg i ei røysting;
Døme
  • det vart talt opp vel 1000 neirøyster

så godt som, so godt som

adverb

Tyding og bruk

ikkje langt frå;
praktisk talt, så å seie;
Døme
  • så godt som alle greidde eksamen;
  • så godt som ingen trur at laget kan vinne

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover

etnolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør etno-

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt av personar med same etniske bakgrunn

multietnolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av multi- og etnolekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt av ei gruppe personar med forskjellig etnisk bakgrunn

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør hebrear

Tyding og bruk

  1. semittisk (2 språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opphavleg var skriven på
    Døme
    • bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
    Døme
    • ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel