Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
572 treff
Nynorskordboka
572
oppslagsord
nettseminar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seminar der deltakarane deltek på kvar sin datamaskin via internett
;
webinar
Artikkelside
tørn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
turn
,
samanheng
med
tur
(
1
I)
;
turn
og
turnere
Tyding og bruk
omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere
;
skift
(2)
,
vakt
(
1
I
, 2)
Døme
ha fire timars tørn
del av felles arbeid
eller
oppgåve
Døme
alle tok sin tørn på dugnaden
sjau
(1)
,
køyr
(
1
I)
Døme
vi hadde ein strid tørn i skogen i dag
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
tornos
‘sirkel’
Tyding og bruk
plass i rekkjefølgje
Døme
no er det min tur
;
turen er komen til deg
;
passe turen sin
;
alt går etter tur
;
vente på tur
kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
Døme
gå ein tur
;
sykle seg ein tur
;
ta seg ein tur og sjå på forholda
;
gjere seg ein tur
;
gå turar i fjellet
;
reise ein tur
;
gå på tur
som etterledd i ord som
bytur
fisketur
helgetur
skitur
kvar av fleire omgangar i eit forløp
;
vending, gong
Døme
gå fleire turar for å hente varene
;
enda ein tur
avgrensa del av dans
Døme
lære alle turane i reinlendar
brukt som etterledd i namn på dansar
firetur
sekstur
Faste uttrykk
i sin tur
på eit visst seinare steg
lønsauken vil i sin tur skape større prispress
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
innslaga kom i tur og orden
tur-retur/tur og retur
fram og tilbake
kjøpe billett tur-retur
;
tur-retur Berlin
;
billettar tur og retur Bergen
vere på tur
skulle til å
;
vere i ferd med
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
ære
2
II
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
syne stor vyrdnad eller
ære
(
1
I
, 1)
Døme
du skal ære far din og mor di
;
ære minnet etter far sin
halde heilag
;
tilbe
,
dyrke
(
2
II
, 3)
Døme
elske og ære Gud
;
elske og ære sin ektefelle
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
vand
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
venje
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
van
(
3
III
, 1)
Døme
vere
vand
til hardt arbeid
;
dei er vande med mykje trening
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
van
(
3
III
, 2)
Døme
vande
fiskarar får arbeid
;
bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
som hender ofte
;
som er alminneleg
;
sedvanleg
Døme
finne sin
vande
plass
;
arbeidet gjekk sin vande gang
Faste uttrykk
vere godt vand
ha pleidd å leve under gode tilhøve
;
vere bortskjemd
dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside
midel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
middel
(
1
I)
Tyding og bruk
eige
(
1
I
, 2)
,
formue
(1)
,
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
ha ein stor midel
;
auke midelen sin
Artikkelside
velde
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Opphav
same opphav som
velde
(
2
II)
Tyding og bruk
overveldande kraft, rikdom eller makt
Døme
naturen har kraft og velde
Faste uttrykk
i all sin velde
i all sin stordom
Artikkelside
1
2
3
…
58
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
58
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100