Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

bass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk basso; frå mellomalderlatin bassus ‘djup’

Tyding og bruk

  1. djupaste mannsrøyst
    Døme
    • syngje bass
  2. songar med bass (1)
    Døme
    • han er bass i koret
  3. djupaste røyst i ein komposisjon
    Døme
    • setje bass til ein melodi
  4. del(ar) av eit musikkinstrument som får fram dei djupaste tonane
    Døme
    • eit piano med rik klang, særleg i bassen
  5. djupaste del av eit tonespektrum
    Døme
    • regulere bassen på radioen
  6. kortform av kontrabass, elbass
  7. i hornmusikk: tuba

telefonstorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort tal telefonoppringingar i løpet av kort tid, ofte utløyst av ei bestemd hending, ei utsegn eller liknande
Døme
  • det var ein telefonstorm til radioen etter programmet

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    1. forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    2. gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    1. lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    2. binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    4. byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    3. om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    1. straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    2. redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til nordnorsk
    2. om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    1. opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    4. gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    1. lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    2. binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    1. setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    2. busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    2. byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    3. setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    4. gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    5. gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    7. brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    8. tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk
  1. jamnleg, ofte
    Døme
    • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
    • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
  2. framleis, enno
    Døme
    • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet;
    • dei vart kalla opp over radioen

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    1. gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen

slå av

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru av
    Døme
    • slå av lyset;
    • ho har slått av radioen;
    • han slo av omnen
  2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
    Døme
    • slå av ein prat;
    • ho slo ofte av ein spøk

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner

stum

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje har taleevne
    Døme
    • vere fødd stum
  2. som ikkje kan snakke på grunn av sterke kjensler
    Døme
    • bli stum av undring
  3. utan lyd;
    Døme
    • radioen vart stum
  4. som blir uttrykt utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  5. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • 't' er stum i ‘det’

Faste uttrykk

  • stum som ein østers
    uvillig til å snakke;
    heilt tagal