Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
pust
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gufs, luft-
eller
vinddrag
livsteikn
Døme
eit pust frå den store verda
Artikkelside
pust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
puste
Tyding og bruk
det å
puste
(1)
;
ande
(
1
I
, 2)
,
andedrag
(1)
Døme
trekkje pusten
;
ha tung pust
;
halde pusten
;
hive etter pusten
stutt kvile
;
pause
Faste uttrykk
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
respirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
respirere
Tyding og bruk
anding, pust
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
halitose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
halitus
‘ande’ og
-ose
(
2
II)
Tyding og bruk
dårleg ande
;
illeluktande pust
Artikkelside
munnsvêr
,
munnsver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
vêr
(
2
II)
, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’
Tyding og bruk
tomt snakk
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
k
(
v
)
óf
‘røyk, damp’
Tyding og bruk
bye
;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust (med slim og hoste)
;
astma
Artikkelside
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(2)
,
rulle
(
2
II
, 3)
kaste
(
3
III
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100