Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pro tempore

adverb

Opphav

latin

Tyding og bruk

for tida;
forkorting p.t.

lukkelyd, lukkeljod

substantiv hankjønn

Opphav

av lukke (3

Tyding og bruk

språklyd som blir laga ved stenging og plutseleg opning av luftstraumen;
Døme
  • ‘p’, ‘t’, ‘k’ er lukkelydar

jumbo

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘uvanleg stort menneske eller dyr’, opphavleg namn på ein stor elefant ått av den amerikanske sirkusmannen P.T. Barnum

Tyding og bruk

  1. person eller lag som kjem sist;
    Døme
    • fylket er ein jumbo i økologisk landbruk
  2. kortform av jumbojet

blaute konsonantar

Tyding og bruk

konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til skilnad frå harde konsonantar;
Sjå: blaut

harde konsonantar

Tyding og bruk

ustemde konsonantar;
til skilnad frå blaute konsonantar;
Sjå: hard
Døme
  • p, t og k er harde konsonantar

den blaute kyststripa

Tyding og bruk

dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar;
Sjå: blaut

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    sterkt etterspurd valuta
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd motlike; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med, byrje (å syngje el. spele)
  • stemme tonen ned
    òg: dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til, helst vilje, føretrekkje

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet