Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

muse 2

musa

verb

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

surmule

surmula

verb

Opphav

jamfør mule (2

Tyding og bruk

Døme
  • gå og surmule
  • brukt som adjektiv:
    • setje opp eit surmulande andlet
Artikkelside

stryte

substantiv hokjønn

Opphav

av strut

Tyding og bruk

  1. munn som står fram;
  2. samansnurpa, framståande opning
Artikkelside

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare
Artikkelside

frøse 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mule på hest
Artikkelside

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg
Artikkelside

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen
Artikkelside

smuske

smuska

verb

Opphav

kanskje samanheng med mule (1

Tyding og bruk

småle, le i skjegget
Døme
  • smuske og le
Artikkelside

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside

mumle

mumla

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mule (1

Tyding og bruk

snakke lågt og utydeleg;
mulle
Døme
  • stå og mumle for seg sjølv;
  • resten av svaret mumla han berre;
  • mumle i skjegget
Artikkelside
Side 1 av 2