Avansert søk

4206 treff

Nynorskordboka 4206 oppslagsord

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin notabilis ‘verd å leggje merke til’

Tyding og bruk

Døme
  • notable personar

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 5)

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 5) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent

latrine

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

latriˊne

Opphav

av latin lavare ‘vaske’

Tyding og bruk

primitiv do (2

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

  1. som artar seg på ein dempa eller utydeleg måte;
    Døme
    • subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte;
    • dei hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje;
    • det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
  2. svært utvikla, detaljert eller avansert;
    Døme
    • ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet;
    • måleriet var prega av subtile detaljar

indiskré, indiskre, indiskret

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin indiscretus

Tyding og bruk

Døme
  • ho er litt indiskré;
  • han uttalte seg på ein indiskré måte

diskriminere

diskriminera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere skilnad’; jamfør diskré

Tyding og bruk

  1. gjere skilnad på;
    behandle (ein person eller ei gruppe) urettferdig eller dårlegare enn andre
    Døme
    • bli diskriminert på grunn av hudfarga
    • brukt som adjektiv
      • utsegna verka diskriminerande
  2. sjå skilnad på;
    skilje (2, 5) frå kvarandre
    Døme
    • diskriminere farger

diskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin discernere; jamfør diskré

Tyding og bruk

det å teie med noko som andre vil halde løynt;
taktfull og varsam framferd
Døme
  • vise diskresjon

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar eller  indikatoˊrar

Opphav

frå latin, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte;
    Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff