Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
601 treff
Nynorskordboka
601
oppslagsord
mangeslags
,
mangeslag
,
mangslags
,
mangslag
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ymis, ulik
Døme
mangeslags folk kom innom
;
du skal ha så mangeslags takk for dette!
Artikkelside
mange
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fleirtal av
mang ein
Tyding og bruk
talrike, atskillege, ikkje få
Døme
mange stader
;
mange gonger
;
for mange år sidan
;
mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv,
særleg
om personar
Døme
mange av dei kom ikkje
;
det er mange som har ferie no
Faste uttrykk
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
i nokons stad
Tyding og bruk
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
;
Sjå:
stad
Døme
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
Artikkelside
spørje ut
Tyding og bruk
stille mange og grundige spørsmål om noko
;
forhøyre
;
Sjå:
spørje
Døme
aktor spurde ut vitnet
;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside
kome i stand
Tyding og bruk
bli skipa eller arrangert
;
Sjå:
stand
Døme
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
stamfar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stam-
(2)
og
far
(
1
I)
Tyding og bruk
eldste kjende mann i ei slekt
eller
slektsgrein
;
ane
(
1
I)
av hankjønn,
ættfar
;
til skilnad frå
stammor
Døme
stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722
;
stamfaren til menneska levde i Afrika
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
Døme
den felles stamfaren til alle skjelpadder
;
oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
i
overført tyding
: skapar,
opphavsmann
Døme
han er stamfaren til bluesen
i
overført tyding
: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
Døme
dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside
stadd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
staddr
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
ste
(
2
II)
Tyding og bruk
som er i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
;
faren
, stelt
Døme
ho er godt stadd
;
slik stadd kom han heim
som etterledd i ord som
naudstadd
som er komen i mogen alder
;
roleg
,
stø
(
3
III)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 61
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100