Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tenkje høgt

Tyding og bruk

snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si;
Sjå: tenkje
Døme
  • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

hanskast

verb

Faste uttrykk

  • hanskast med
    ha å gjere med;
    prøve krefter med;
    handtere
    • han var ikkje lett å hanskast med

uhandterleg

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg eller tungvinn å handtere;
Døme
  • ei stor og uhandterleg rive;
  • ein uhandterlig økonomisk situasjon

uhamsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller tungvinn å handtere;
    utenleg, upraktisk;
    Døme
    • sverda var tunge og uhamslege
  2. rotete, slurvete;
    uflidd, ustelt;
    Døme
    • uhamslege klede;
    • gå sjuskete og uhamsleg
    • brukt som adverb:
      • vere uhamsleg kledd
  3. ekkel, utriveleg
    Døme
    • ei uhamsleg kjensle

forhalde seg til

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. ta stilling til;
    ta omsyn til;
    Døme
    • forhalde seg til realitetane;
    • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
    • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
  2. ha eit visst forhold (4) til;
    relatere til
    Døme
    • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

hanskast med

Tyding og bruk

ha å gjere med;
prøve krefter med;
handtere;
Døme
  • han var ikkje lett å hanskast med

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log (1)

Tyding og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Døme
    • psykologen lærte han nokre teknikkar for å handtere angsten betre
  2. Døme
    • forfattaren er ein stor psykolog

massere

massera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk mass ‘handtere, ta på’

Tyding og bruk

gni eller kna ein kroppsdel med hendene
Døme
  • massere stive musklar