Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
tanne
tanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tanna
Tyding og bruk
gnage
,
bite
Døme
tanne på ei gulrot
skjenne
,
krangle
Døme
dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Artikkelside
bunt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Bund
‘knippe, samskipnad, lag’
;
samanheng
med
binde
Tyding og bruk
noko einsarta som er samla tett og halde saman med band
eller liknande
;
bundel
,
knippe
(
2
II
, 1)
Døme
ein bunt med gulrot
;
ta med seg ein boge og ein bunt pilar
samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
Døme
ein bunt strålar
;
ein bunt med nerveceller
Faste uttrykk
heile bunten
alle saman
;
heile gjengen
Artikkelside
seng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Tyding og bruk
møbel (med utstyr) til å sove i
eller
kvile på
Døme
liggje i senga og sove
;
hotellet har 100 senger
;
har du reidd opp senga?
eg legg meg litt på senga og kviler
;
han prøver å vere i seng før midnatt
;
det er på tide å gå til sengs
;
ho er oppe av senga etter operasjonen
som etterledd i ord som
dobbelseng
himmelseng
køyeseng
kvilestad
(1)
,
leie
(
2
II
, 1)
Døme
lage ei seng av granbar
underlag,
til dømes
i matretter
Døme
fisken vart servert på ei seng av grønsaker
bed
Døme
så ei seng med gulrot og ei med reddik
som etterledd i ord som
blomsterseng
gulrotseng
hageseng
Faste uttrykk
gå til sengs med
liggje med
;
ha samleie med
halde senga
vere sjuk og sengeliggjande
eg måtte halde senga eit par dagar
ta nokon på senga
besøkje nokon før dei har stått opp
overrumple nokon
Artikkelside
så
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sá
Tyding og bruk
leggje korn
eller
frø i jorda
Døme
så (korn, frø)
;
nybrotet vart sådd til med timotei
fordele frø i sårader
så gulrot
strø ut
så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
så hat, tvil
;
som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside
snitte
2
II
snitta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
karve
(
3
III)
,
kutte
(
2
II)
,
skjere
(
3
III)
Døme
snitte hol i noko
;
snitte borken av eit tre
–
skave, telgje
;
snitte av ei brødskive
;
snitte opp ei gulrot
stryke heilt innåt
Døme
snitte gatehjørna i full fart
gje fantord
;
spotte
Faste uttrykk
snitte opp
sprette
eller
skjere opp
;
opne
snitte opp ein pose
Artikkelside
salat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘noko salta’
;
av
latin
sal
‘salt’
Tyding og bruk
matrett av hakka grønsaker i dressing (ofte òg med andre ingrediensar som frukt-, kjøt- eller fiskebitar)
Døme
ete salat til lunsj
;
det høver godt med salat til fiskeretten
som etterledd i ord som
fruktsalat
potetsalat
rekesalat
kjøkenplante av slekta
Lactuca
;
hovudsalat
Faste uttrykk
gresk salat
salat
(1)
med blant anna fetaost, oliven og tomatar
italiensk salat
salat
(1)
av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
bunden form
eintal
: den delen av ei plante som går ned i jorda
;
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
Døme
gulrot
;
knipperot
;
kålrot
;
tepperot
;
tyrirot
;
bjørka har lange røter
;
avleggjaren slo rot
;
skogen rotna på rot
;
frå rot til topp
–
frå nedst til øvst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Døme
hårrot
;
tannrot
;
tungerot
fast tak, grunn(lag)
;
opphav
,
årsak
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
rota til alt vondt
;
tankane slo rot
–
festa seg, fekk grobotn
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
kvadratrot
;
kubikkrot
;
rota av 16 er 4
i
språkvitskap
: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
Artikkelside
rad
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǫð
Tyding og bruk
noko eller nokon som er plassert eller følgjer ved sida av eller etter kvarandre
;
linje
;
rekkje
(
1
I
, 1)
Døme
han skreiv ei heil rad lesarbrev i avisa
;
så gulrot i rader
rekkje av sitjeplassar
Døme
dei fremste radene i teateret
;
dei kule jentene sit alltid på bakarste rad
omgang
(
1
I
, 5)
på strikketøy eller hekletøy
Døme
mønsteret byrjar med ti rader glattstrikk
Faste uttrykk
i/på rad
samanhengande, etter kvarandre
spelaren vann for fjerde gong på rad
;
dei mista bussen to gonger i rad
i/på rekkje og rad
etter eller ved sida av kvarandre
elevane sit på rekkje og rad
;
nye prosjekt kom i rad og rekkje
Artikkelside
pisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
slavisk
Tyding og bruk
reiskap med ei reim festa i den eine enden til å slå med
;
svepe
Døme
få smake pisken
hårflette
Døme
parykk med pisk
Faste uttrykk
pisk eller gulrot
anten tvang eller lokkemiddel
skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
pisk og gulrot
både tvang og lokkemiddel
det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
under pisken
hersa med
;
kua
Artikkelside
morkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
samanheng
med
Möhre
‘gulrot’
Tyding og bruk
samnemning for
hattsoppar
i fleire slekter og familiar
Døme
risotto med morklar
Faste uttrykk
ekte morkel
sopp i slekta
Morchella
med bleikbrun eller beige hatt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100