Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på dethadde ikkje hug til det

eldstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tillaga stad, rom eller liknande til å gjere opp varme i, til dømes åre (3, grue (1, peis (1, omn
Døme
  • opne eldstader

krane

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med;
    Døme
    • heisekrane;
    • lossekrane
  2. tappe- og/eller stengjemekanisme på vass- eller gassrøyr eller på fat, tank eller liknande;
    Døme
    • vasskrane

kran

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus, ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
  2. mekanisme til å opne og stengje vassrøyr, gassrøyr, fat, tankar eller liknande
    Døme
    • krana på vasken

Faste uttrykk

  • stengje kranene
    • stoppe tilførsla av noko
      • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
    • stoppe alkoholservering
      • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv

kvi seg

Tyding og bruk

Sjå: kvi
Døme
  • kvi seg for reisa

kvi 2, kvide 2

kvida

verb

Opphav

norrønt kvíða

Tyding og bruk

grue for, ha lita lyst til
Døme
  • ho kvidde imot å bryte med han

Faste uttrykk

rabal

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av (2 og rand (2 og bard

Tyding og bruk

tverrstong (i grue) som skjerding (2 eller kjel (1) heng i

fæle seg

Tyding og bruk

vere redd, ottast, grue;
Sjå: fæle

gresk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk gresen ‘gyse’, samanheng med grue (2; med innverknad frå grisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • greske folk, krøter, greier

grysje

grysja

verb

Opphav

samanheng med grue (2 og grus (2

Tyding og bruk

  1. brått skjelve eller kulse i kroppen
    • grysje av uhyggje, skrekk;
    • grysje ved tanken
  2. upersonleg:
    • det grys i meg