Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
170 treff
Nynorskordboka
170
oppslagsord
syrin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
syrinx
‘røyr, fløyte’ fordi greinene er gode til å lage fløyter av
Tyding og bruk
busk med store, velluktande blomsterklasar som høyrer til slekta
Syringa
i
oliventrefamilien
;
Syringa vulgaris
Artikkelside
laktoseintoleranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
intoleranse
mot (ku)mjølk fordi ein manglar enzymet som bryt ned
laktose
i mjølk
Døme
mageknip og luft i magen er vanlege symptom ved laktoseintoleranse
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke med kvarandre
;
vi har ikkje snakka saman på lenge
;
eg snakkar på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
;
har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakk høgare!
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
snusleppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overleppe som synleg bular ut fordi ho har
snus
(2)
under seg
Døme
ein smørblid type med diger snusleppe
Artikkelside
valkonge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
konge som kjem på trona fordi han er vald
;
til skilnad frå
arvekonge
Artikkelside
såpeopera
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
soap opera
, fordi seriane den første tida ofte var finansierte av reklameinnslag for vaskemiddel
Tyding og bruk
tv-serie med banal og melodramatisk handling, ofte om livet i ein familie, utan noko naturleg sluttpunkt
;
såpeserie
Døme
ho slappa av med såpeopera etter skulen
;
såpeoperaen hadde over 3000 episodar
i
overført tyding
: langtekkjeleg forløp av hendingar som ofte verkar patetiske og latterlege
Døme
kampen om leiarvervet har vorte ein politisk såpeopera
Artikkelside
svæve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sove
fordi blomstrane på planta lèt seg att om kvelden
Tyding og bruk
plante med blomstrar som lukkar seg om kvelden, av slekta
Hieracium
i
korgplantefamilien
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
utan mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
følsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
føle
(
1
I)
Tyding og bruk
som reagerer sterkt på ytre påverknad
eller
inntrykk
;
finmerkande
,
kjenslevar
(1)
Døme
eit følsamt måleinstrument
;
vere følsam for støv
;
kabelen er svært følsam
med sterke kjensler
;
nærtakande
,
sårbar
,
kjenslevar
(2)
Døme
ha eit følsamt sinn
;
han er den mest følsame av brørne
som ein unngår å snakke om fordi det kan
støyte
(6)
(nokon)
;
som ein handsamar med
diskresjon
;
ømtolig
(2)
,
delikat
(3)
,
kjenslevar
(3)
Døme
ei følsam sak
Artikkelside
trias
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
gresk
trias
‘gruppe på tre’ fordi rekkja med lag kan delast i tre
;
jamfør
triade
Tyding og bruk
triasperiode
triassystemet
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100